Sommertid! I Agree to disagree

KALENDER 2019Kjenner du den følelsen. Da tiden stod stille. Det kan være fantastisk. Det kan vær skummelt. Eller som nå; det kan være kjedelig, vindfullt og kaldt. Kalenderen tar feil i år. Det føles som tiden har stått stille helt siden sommertiden slo inn 1. april. 

Ser vi på teorien så ser den slik ut:

Sommertid begynner siste i mars og slutter siste søndag i oktober når vi går tilbake til vintertid (normaltid).

Sommertid i Norge starter: søndag 31.03.2019.
Kl. 02:00 natt til 31.03.2019, stiller vi klokka en time fram til kl. 03:00 når vi går fra normaltid til sommertid.

Sommertiden slutter: søndag 27.10.2019.
Klokka stilles en time tilbake fra sommertid til vintertid (normaltid) natt til 27.10.2019.

Hvem bruker sommertid?
Generelt bruker de fleste industrialiserte land på de nordligste breddegradene sommertid i månedene mars/april til oktober/november, mens en del land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene oktober til februar-mars. Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid fordi døgnlengden ikke varierer så mye i løpet av året.

Hvorfor har vi sommertid?
Svaret er ganske enkelt: vi stiller klokka for å oppnå en bedre utnyttelse av døgnets lyse timer – både arbeidsmessig og helsemessig.

Satan.

Rett på sak

tørrsuging_tommetankerMitt underlige skitne sinn. Et sidesyn fikk resten av hode til å snu seg og pupillene til å bli større. Jeg visste hva jeg så men ble overrasket over assosiasjonene som kom. Og de sier “Vi hjelper alltid”.

Neppe.

Lurer på hvor elefanten kommer inn i bildet .

Komper med bein

komper_med_bein_tommetankerSørlandet og komper henger sammen. Hvorfor vet jeg ikke og ikke har jeg vært særlig interessert i å finne ut av det heller. Det er liksom bare slik. Av en eller annen grunn liker mange sørlendinger disse grå uformelige ballene som omslutter en kjøttbit. De smaker så vassent at de ofte inntas sammen med syltetøy og sukker etter hva jeg har erfart. Forstå det den som kan. Heldigvis har jeg hatt en trygg barndom i et ryddig hjem og en god oppvekst fri for disse asfaltstøvinfiserte slapsesnøballene. Mine foreldre tok de rette valg og sparte vår familie for dette.

Derfor har jeg heller aldri tenkt på hvor de kommer fra disse ukulinariske vederstyggelighetene. Men det begynner å snike seg inn en åpenbaring nå. Kanskje? Kanskje kompene fanges på denne tiden av året. I kystnære strøk.

For ser du etter så springer det små komper rundt på holmer og brygger og skjær om dagen. Kanskje det er her de kommer fra? Kanskje det er løsningen?

Jeg har hørt om “Benløse Fugler”. Er det egentlig komper?

 

Men hvorfor noen spiser dem er fortsatt et mysterium.

Safety First – Safety Sist

safety_first_tommetankerInnlevelse er viktig i jobben min. Se og forstå målgruppen til ulike kunder. Og som en av de treigeste sørlendingene som finnes må jeg ta rekvisitter i bruk for å komme i den rette stemningen. For et ganske stort rederi lager vi nå en ny sikkerhetsfilm. Den forklarer i all enkelhet om diverse forholdsregler og andre regler om bord på skipene. Da sitter jeg selvfølgelig med beina i ei bøtte saltvann, litt blæretang i buksa og redningsvest godt spent på. Svetten kommer fort så da illuderer den det å bli klissblaud av sjøen. Det hjelper en usosial tulling inn på de rette tankebaner.

Det at jeg glemte å ta av meg redningsvesten på vei hjem med bussen forklarer muligens at jeg satt helt alene, helt bakerst i bussen mens trengselen var stor der framme.

Silius Bistro og Discoteque

silius_disco_bistro_tommetankerFortrengte og forvrengte minner dukker opp i et gammelt hode. Jeg rydder i mitt barndoms- og ungdomshjem. Frem fra glemselen og bak vedstabelen drar jeg en gammel kasse. Skitten og fæl og jeg lurer på hva den rommer. Før jeg i det hele tatt åpner lokket er hodet fylt av innholdet den leverer. På toppen av kassa henger det et klistremerke fra en spennende tid. Tiden da jeg ble gammel nok. Tiden da jeg fylte 18 år. Silius Diskotek og Bistro var drømmenes teater i Kristiansand. Jeg ble 18 år og fikk løyve til å kjøre bil  drikke øl. Dog ikke samtidig. Det var på den tiden da Silius Disco fantes. Vi hadde vorspiel og stilte oss i kø før klokken 20.00. Vi håpte vi slapp inn før alkoholen slo til. Det hendte dørvakten oppfordret oss til en runde eller to rundt kvartalet før neste innslippsforsøk ble iverksatt. Vi kom som oftest inn. Vaktene var hyggelige folk.

Det var innendørs de burde ha stanset meg. Ikke på grunn av drikkinga, på grunn av dansinga.  Jeg burde hatt danseforbud. Jeg kan ikke danse særlig bra. Med rytmesans som en småsjuk hakkespett gikk jeg ikke ut på dansegulvet frivillig. Men så var det ølets overtalelsesevne da. 3-4 øl og jeg innså at jeg kunne danse likevel. På Silius var det en endevegg dekket med speil. Det er svært forvirrende for en som er litt på en snurr og ikke har selvinnsikt på dansegulvet. Lokalet så digert ut i speilbildet. En gang tok jeg meg i å vinke til en kjenning. Etter en sund innså jeg at det var meg selv jeg så i speilbildet.

Moro var det. Gode kamerater og mye feststemte folk. Vi kikket på jentene. De kikket ikke på oss. Vi var ikke blant de hotteste i byen akkurat. Men Silius var stedet vi hang. Baldevin på hotell Caledonien var for de mer sofistikerte. Og en kamerat startet sin DJ karriere her. Han hang hele kvelden i båsen ved DiscJockeyen. Etter hvert fikk han prøve seg. Først onsdagskvelder. Så litt mer. Og enda mer. Til slutt reiste han verden rundt som DJ. På Silius hadde de “spis så mye du vil” kvelder.  Og vi spiste så mye vi ville av pizza eller burgere. Disse kveldene gikk vi tidlig hjem. Stappmett på 10 minutter. Måtehold fantes ikke. Det var også på Silius jeg  en gang sa” god tur” til en kamerat. Han dro alene til Alaska som 19 åring. Før full telenordekning og innboks på pc’n. Vi så han heldigvis igjen etter halvannen måne. Han fortalte oss om sine eventyr mens vi drakk øl på Silius.

Silius betydde mye for mange en gang på 80-tallet. Gode minner.

Spisevegring på fest

lapskaus med is og jordbær_tommetanker

Tenk. Jeg er invitert på fest på sjukeheimen. Til dit min mor bor. Det skal bli stas. Jeg skal takke ja til invitasjonen men spise meg stapp mett før jeg drar. Min mor er dement og på omsorgssenter. Min mor er av den typen demente med godt humør. Hun kan nesten ikke gå men ler da jeg sier jeg skal kjøpe turndrakt til henne. Hun kan lett se for seg det morsomme i situasjoner. Hun glemmer det med en gang, men i øyeblikket er det morsomt. Hun ler også lett daa jeg spør om vi skal ta en joggetur sammen. Og til henne er jeg invitert på fest. Til alle beboerne og dere pleiere. Disse fantastiske menneskene som hver dag hjelper min mor. Som steller henne og prater med henne. Hill, hill til dem. Jeg skal takke ja til invitasjonen men spise meg stapp mett før jeg drar. Lapskaus med jordbær og krem er ikke helt min greie.

VeganBurger. For godt til å være sant?

ukens_veganske_fiskemiddagburger_tommtankerVi vil lures. Kjøttmat, Fiskemat eller helt Vegansk. Valget er vanskelig. Kona påstår at Chips ikke er blant “5 om dagen” og at Delfiakake ikke har noe med religion å gjøre. Melprodukter legger seg rundt maven. Melkeprodukter tetter tarmen. Kjøtt i mengder opprettholder den globale varmen. Fisk fra oppdrett gjør deg oppblåst og stappmett. Så hva skal man velge. Vi er alltid blitt opplyst om farene ved spisevegring. Samtidig kan vi ikke spise noenting. Mange påstår at et måltid som er kjøttfritt, melkefritt, glutenfritt, sukkerfritt også er matfritt. Det eneste rette nå om dagen skal være å legge om til et helvegansk kosthold. Eller et helvetes kosthold som noen kaller det. Vi gjør det ikke frivillig og vi må lokkes og lures inn i den vegetarverdenen. Meny på Rona har skjønt det. De lurer oss på de mest finurlige måter. De vil ha oss til å tro at vi spiser fisk eller kjøtt når vi egentlig spiser vegansk. Ukens Fiskemiddag er en burger som ikke er en burger.

Så lettlurte meg kjøpte altså ukens fiskemiddag i form av en BarbequeBurger som egentlig var frukt og grønnsaker.

Og gudd! Den var god. Den var kjøtt som ikke var kjøtt. Den var fisk som ikke var fisk. Den var god.

Kan anbefales

vegme_burger

VegMe BBQ-burger

Saftig burger med herlig BBQ-smak, perfekt for grill eller stekepanne.

Produsert i Sverige
Oppbevares ved: 0 – 4°C
Ingredienser: Vann, soyaprotein (20 %), kaldrøkt vann, rapsolje, løk, tomatpuré, sukker, stabiliseringsmiddel: metylcellulose, salt, soyabønner, eddik, epleekstrakt, presset hvitløk, chilipepper, maismel, maisstivelse, svart pepper.

Næringsinnhold per 100 g:
Energi: 710 kJ/170 kcal
Fett: 9,5 g
hvorav mettede fettsyrer: 0,6 g
Karbohydrat: 6,4 g
hvorav sukkerarter: 1,7 g
Kostfiber: 3,5 g
Protein: 13,0 g
Salt: 1,5 g

Kunst eller monster?

samtidskunst_2tommetanker.jpgEt dette samtidskunst? Eller er det et monster? Kanskje begge deler. Det er i alle fall resultat av at noen tenker store tanker. Kanskje vår egen lille by snart kan få en silo full av kunst. Kanskje vi får den her i vår lille by fordi noen har turt å tenke store tanker. Det er ofte at slike store tanker, som materialiseres i store prosjekter, er det som senere bygger vår stolthet om vår lille by. Kanskje store tanker om KunstSiloen kan ende opp slik. Eller kanskje ikke. Av og til kan store tanker bli for store.

Kunst er viktig. Selv om nesten ingen betaler for å se på kunst på en vegg i et museum så finnes det vel neppe et hus i Norge som ikke har kunst på sine egne vegger. Så vi er alle opptatt av det. Kunst er litt som tro. Det er umulig å diskutere for det dreier seg om noe mer enn bare fakta.

Kristiansand er så heldige at vi har masse fin gatekunst som er gratis. Kanskje vi skulle bevilge 4 millioner korner i året ekstra slik at vi kunne fått mer slik. Eller kanskje droppe kunstsiloen og bruke 150 millioner på gatekunst og kunst i bybildet. Kanskje vi ikke skulle begrense kunsten til et bygg men gjøre hele byen til utstillingsarena. Da hadde kunsten fått et stort publikum. Kanskje byen til og med kunne bli kjent for sin gatekunst. Kanskje det er det som er i ferd med å skje og at monsteret på kaia egentlig er det første kunstverket som skal plasseres der KunstSiloen skulle ha vært. Kanskje?

samtidskunst_tommetanker

Stakkars Kongen!

seilerkongen_tommetanker

Om han hadde kunnet ville nok Kong Olav snudd ryggen til meg nå. Av grunner jeg kommer tilbake til. Dagens Kong Harald liker å seile –  og hans far, Kong Olav den femte var den som gav han seilergenene. Han var en virkelig seilasens mann og jeg antar han muligens heller ville sett ut over havet enn ut over den parkeringsplassen han kikker på i dag. Hans far igjen, Kong Haakon,  står plassert på Øvre Torv og nyter livet der oppe. Han kan se på torghandel, 17 mai tog og narkomane i parken. Det kan ikke hans sønn. Stakkars Kong Olav stirrer derimot dag ut og dag inn på parkerte biler og godstrafikk. De eneste togene han ser på 17. mai er vogntog. En skikkelig elendig plassering av en kongestatue etter mitt syn. Han hadde fortjent bedre. Om han bare kunne vendt meg ryggen her jeg står hadde han skuet ut over byfjorden og skipstrafikken der. Det hadde han helt sikkert likt bedre. Og ikke minst akkurat nå. For like bak kongen ligger en skikkelig anabol seilbåt. Det er akkurat som en diger og flott seilbåt. Bare dobbelt så stor. Seilbåt på anabole steroider. Diger, men smekker. Vakre linjer og flotte detaljer. Bygget en gang på Vitters skipsverft i Holland vil jeg tro. Hadde kongen sett den skuta hadde nok smilet kommet fram. Om han bare kunne snudd seg.

stor_seilbåt_tommetankerstor_seilbåt_2_tommetanker

Sjelevandring

henrik_wergeland_17mai_2_tommetanker

Henrik ble med på feiringa i år. Denne 17. mai var det nok for Henrik Wergeland. Han var lei av å stå å se inn i lauvet på treet foran seg. Lei av å være innestengt i en kropp som egentlig ikke var hans. Han som var en av forkjemperne for denne fine dagen. Før han blei støpt fast i bronse hadde han det gøy på 17. mai. Han ropte og hoia og sang og dansa. Men alt som er moro stopper jo en gang og siden har han stått stille på toppen av en steinkloss i en park i Kristiansand. Riktignok er parken oppkalt etter han; Wergelandsparken, men hvor gøy er det når du ikke en gang kan vri på hodet. Klarer heller ikke å åpne kjeften for å rope et lite Hurra for 17. mai. Nedenfor stod russejenter klare til feiring. Kanskje det var dem som lokket ham ned?

Jeg tror Henrik ble lei av å stå stille på sin sokkel.

Tror han ikke lenger bor i statuen i parken, men er ute blant oss. Han gikk ned stigen og inn i alle oss denne dagen. Han jublet og feiret.  Uten han hadde vi muligens ikke feiret denne dagen slik.

Kanskje det var han jeg hørte i borgertoget rope;

Gid 17, mai, den velsignte blant Dage,
bestandig maa skjønnere vende tilbage.

I Eidsvoll er Norriges Frihed fød.
Thi tøm der med Jubel mit Gyldenskjød.

henrik_wergeland_17mai_tommetanker