Jeg ser et stort engasjement fra det maritime segment. Det gjelder disse velsignede og forbannede vannscooterne. Disse aquadynamiske fremkomstmidlene som har opp mot 300 hk og veier lite. De er vannets motorsykler og ser gøye ut å kjøre. Men hadde jeg hatt 70.000,- + + + hadde jeg kanskje valgt en båt hvor det er plass til mer enn bare meg og en til. Kanskje det bare er meg, men jeg synes det er litt hyggeligere med selskap. Og i radio, TV, aviser og nett går debatten. Vannscootere og båter er like. De burde ikke hatt ulike regler. Kanskje det er noe riktig i det. De er jo begge farkoster som frakter folk på vannet. Båter kan også gå styggfort. Og både båter og scootere kan bli ført av folk som burde holdt seg på land. Men siden jeg er så heldig å bo hele sommeren kun 5 meter fra sjøen ser jeg mye båter og fler og fler vannscootere. Og det er en forskjell. Og det er oss, vi mennesker, vi folk. The human factor. De fleste kjøper ikke vannscooter for å dra på kosetur. De kjøper ikke vannscooter for å dorge. De fleste kjøper ikke vannscooter som nyttefarkost. De fleste blir nok kjøpt som leketøy. Og av alle de vannscooterne jeg har sett forbi hytta er det ingen. Ingen. Ingen som tar det rolig. Det er hestekrefter og fart som gjelder. Fart, spenning og moro. Er det ikke derfor de fleste kjøper vannscooter. Leketøy som går på full guffe hele tiden. Og leke skal vi, det er jo det som er gøy. Men i løpet av sommeren ser jeg mye mer dustekjøring på vannscooter enn jeg ser med båt, ennå det er mye færre scootere enn båter. Og vannscootere og båter burde jo vært sammenlignbare. Hadde det ikke vært for oss. Vi liker å leke.

Sommeren er her i fult monn. Det pøser ned. Pollenallerikerne fryder seg like mye som soltilbederne gremmer seg.  Turistene plasker i litt for billige telt og fryder seg i sine soggy soveposer. Frokost med blaud loff og utvanna kaviar nytes sammen med kaffe du kan se gjennom mens flere opplever vannplaning med bil i stedet for med båt. Bø Sommarland konkurrerer med hele resten av Sørlandet om de beste vannskliene. Det er slik det skal være. En kald-dusj kan trenges av og til. Det er bare å gjøre som de praktiske bergenserne. Dropp solfaktoren og finn frem vannfaktoren. Smør deg inn fra topp til tå med vazelin, margarin, skoimregnering, minkolje eller pattesalve. Eventuelt ikle deg regntøy. Vannet preller av og du kan igjen gå ut i naturen og nyte sommeren. Husk at dette regnet er forbigående. Det kommer nytt i morgen. Nyt sommeren. Gå ut. Blaud eller knusk.

Enkelte tenåringer er som kjent for de som ikke er tenåringer verdens smarteste. Noen av dem vil endog påstå at ungdom i alderen 13 – 15 år burde overtatt foreldreretten over dem selv. Overmenneskelige evner og særdeles høy selvsikkerhet mot nære relasjoner preger enkeltes hverdag. I en kropp full av interne konflikter søker de unge etter nye kunnskaper og nye erfaringer på tvers av eventuelle foreldres kunnskaper og erfaringer. En bekymret foresatt kan si: “ikke hopp, ikke hopp, ikke hopp” ganske mange ganger før ens unge håpefulle allikevel hopper. En erfaren fars erfaringer er uvensentlig for et ungt hode. Enkel logikk fra en pappa eller mamma skal i alle fall ikke etterkommes. Så det beste vi ofte kan gjøre er bare å si i fra. For så å håpe på det beste. Akkurat som veiskiltet her. Enkel logikk, men jeg er sikker på at mange kjører i brua allikevel. En tenårings førstevalg til arkitekturstudien vil muligens være Ball State College of Architecture and Planning.

Det tetter seg til på campingplasser og hyttegrender. Studentene har trukket vestover, nordover og østover og turistene kommer i horder og truer våre våtmarker. De flokker seg sammen for å nyte det våte element intravenøst på Tirsdag på Fiskebrygga og Sommer på Torvet. De skal blaude seg utenpå på skjærrane og strendene. Og disse, våre ny sørlandsmenn og kvinner fra fjern og nær koser seg på den solkysten. Og de er velkomne, for ei stund. Vi fastboende folder våre hender og trekker inn i tilfluktsbedehusene. Vi korser våre bryst og krysser våre ben. Sydende turister synder og syter og synes det er supert. Det soles og smøres og klaskes i busker og kratt. Det er sommer og det er sus og dus og pærebrus på Palmesus. Det er liv når de kommer og livet fortsetter når de drar. Det er en fin tid. Velkommen til Sørlandet. Og kjør forsiktig. Vi er troende til litt av hvert.

Sadly, – This is not The Never Ending Story. . . . Erkjennelsen siger inn over meg. Det er snart slutt. Det er over. Og jeg visste det. Har egentlig visst det en stund nå, men det er jo slik at en helst ikke vil innse det uunngåelige. Alle ser det, bare ikke en selv. Selvsuggererende vrangbilder av noe som bare fortsetter og fortsetter fyller hjernebarken og utopia føles behagelig og virkelig. Men smaken av plastikk får realiteten sakte men sikkert til å tre frem. Jeg våkner opp og trer ut av drømmene. Inn i marerittet.  Et nytt slag i ansiktet. En ny brutal og sann virkelighetsforståelse lyser i mot meg. Jeg har nådd bunnen. Jeg har kommet nederst. Jeg har ikke mer igjen. Det er slutt. Det er over. Nytelsen måtte jo ende, jeg ville bare ikke innse det. Men nå ligger kiloen jeg har spist fint fordelt rundt midjen. Inspira Is fra Hennig Olsen Is er muligens det beste som noen gang er laget. Nytelsen er stor. Det skumle er at det er så godt at man blir irritabel når det er tomt. Jeg tar en tur til butikken.

Jeg gleder meg til sommeren. Kalenderen viser at det er 18.juni og at sommeren er i gang. Jeg tror den lyver. Skisofrene tanker på en kjølig duskregnfull morgen. Jeg gledet meg til sommeren allerede i April. Da var snøen vekk her langs smeigekysten og de blaude konsonantane dukka frem. En og annen sørlending gikk forsiktig ut av bedehuset og kikket opp mot himmelen etter sol og varme i stedet for å kikke ned i bakken etter himmelen. Men sola og varmen kom ikke, så vi sørlendingan trakk oss forsiktig inn igjen og lukket stille døren, kikket ned i bakken igjen og bad til gud om litt varme. Vi andre satte bilen på tomgang og ventet på global oppvarming. Jeg gledet meg til sommeren også i mai. Såpass mye at jeg dro til Hovden på nasjonaldagen og gikk på ski. Og her på Sørlandet er det vedtatt at påska er høytid for helligdomstanker og båtpuss. Begge deler holder vi på med ennå. Det er snart midtsommer og både jeg og båten gleder oss fortsatt til sommer. Faktisk gleder jeg meg til sommeren skal begynne, ennå den er snart halvveis. Om ei uke begynner sommeren å gå mot slutten selv om den ikke har begynt. Smeigebleigedagene vi lengter etter ligger ennå i horisonten. Det er sommer akkurat nå og jeg gleder meg til den. Bare vårflommen blir ferdig først.

En jeg kjenner vil helst avskaffe kollektivtrafikken. Han var nettopp i USA en tur og så hvor greit det var. Veiene var brede og fortau fantes ikke. De trengtes ikke for det var jo så lett å bruke bilen. Og busser det så han ikke. Nei, kollektivtrafikk synes han ikke noe om. Den er ikke bygd opp rundt vedkommedes døgnrytme så den er selvfølgelig ubrukelig. Bussen skal tilpasse seg meg, og ikke omvendt er mottoet. Og bussen er selvfølgelig farlig. Ikke nok med at du må gå til buss-stoppet og kan bli blaut, bli ranet, overkjørt, kidnappet og det som verre er. Og det bare på vei til holdeplassen før den farlilge reisen starter. I det du entrer bussen, hvor du attpåtil må betale, går du inn i et forholdsvis trangt rom, hvor mennesker sitter tett i tett. Det er jo rene basillinferno og virusmaksimeringsområde. Og så er det jo fare for selvmordsbombere.

Heldigvis deler jeg ikke hans syn og synes turen til busstoppet er fin om morgenen, uansett vær. Det er hyggelig å få et; “god morgen!” fra bussjåføren og det er deilig avslappende å kikke på sine medpassasjerer eller bare ut av vinduet. Det er trygt og godt å bli kjørt, i stedet for å kjøre selv. Det er perifert, men godt, å være miljøbevisst.

Men min bekjente har rett i en ting, som til og med Bussen erkjenner. Du kan bli forkjølet dersom du setter deg bak i bussen.

Jeg så ikke den komme. Blodtrykket stiger, pulsen øker, jeg blir varm på de mest utenkelige steder og klam i alle kroppsåpninger. Tørr i ganen og våt på tunga. Hårene reiser seg i ørene og sansene leker karusell med hypofysen. Jeg var helt og holdent totalt uforberedt og hadde ingen anelse om effekten det skulle ha på meg. Plutselig altså,- uten forvarsel fikk jeg det kastet i trynet; ROTTINGTORSDAG! I vår lange og stolte tradisjon her i Norge med å lage merkedager kom denne dagen som lyn fra klar himmel. En hel dag i rottingens navn. Og ikke nok med at rottingen har en egen dag, det skulle til og med bli ennå villere. Rett og slett ROTTINGBONANZA! Gudd. Det var godt jeg satt når jeg fikk denne eposten. Hvis ikke kunne det gått galt. Hjertebank kombinert med tidsklemme, kaldsvetting og rottingfetisj er ikke bra for en på min alder. Jeg minnes rotting i 4. klasse så vidt. Det var ikke gøy da heller, og jeg kan huske at det aldri utviklet seg til bonanza. Muligens et inferno, men aldri bonanza. Heldigvis er det kun første gang når slike dager blir introdusert at en blir så overrasket som i dag. Neste gang er jeg jo litt mer forberedt. Men har du fetisjen og dette er dagen din, sjekk Netthandelen: https://www.netthandelen.no/products/Hage/rotting-hagem%C3%B8bler?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=aps_040615&ito=aps_040615

Jeg skal ha EL-bil. Jeg skal kjøre grønt. De som kjenner meg vet at jeg er en grønnskolling. Jeg sorterer det meste, bare ikke alltid tankene. Brun dunk, grønn dunk, grå dunk, ola dunk. Det meste hos oss går til gjenvinning. Og tankene mine er ofte grønne. Såpass grønne at alle kollegene mine puster ut når jeg drar på ferie. Endelig kan de stappe den grå dunken med skrapjernmetall og matrester. Men altså EL- bil. Jeg burde jo ha hatt en slik en for lenge siden, men så er det jo slik at de ikke kan kjøre så langt. Og av og til kjører jeg lengre enn kabelsnella rekker så El-bil har ikke passet for meg. Ikke ennå. Ikke før nå . Ikke før jeg oppdaget Deis-EL bil. Sikkert tysk. Og modellen jeg kommer til å kjøpe kan kjøre opp til 10.000 kilometer på en tank. Det burde holde. En trenger heller ikke bekymre seg for nedsmelting eller global oppvarming heller. Den kan kjøre på ganske dypt vann og har aircondition. Så jeg kjører grønt.