Anonymitetens deilige ansvarsløshet

Posted on by tommetanker

anonym

Det du vil at andre skal gjøre for deg, må du først og fremst gjøre for deg selv. Vi er et underlig folkeslag vi mennesker. I alle fall de jeg vet om. Med muligens unntak av Venndøle og Nordlendinga så er det få som mener noe. Det er ikke bare kvinner som tier i forsamlinger, det gjør jaggu meg vi menn også. Og jeg er av og til en av dem. For det er vanskelig med meningers mot. Det er akkurat som et reality show fra virkeligheten dersom jeg reiser meg og sier hva jeg synes. Det går egentlig greit å gjøre dette, – alene. Og det går egentlig greit å gjøre dette, akkurat her,- på bloggen, eller på facebook eller hva disse usosiale mediene nå heter. Det som ikke går så greit, eller er så lett, er å reise seg opp ilag med andre analoge mennesker og si hva som betyr noe. Betyr noe for meg. Fortelle om gleder og sorger, prinsipper og fanesaker, kjærlighet og sorg.  Anonymitetens deilige ansvarsløshet omslutter de fleste av oss. Vi mener ofte noe over lunsjbordet, men meningene har forsvunnet til middag, og kommer fem igjen på julebordet. De fleste av oss mener at det som er det beste for meg er det beste for deg. Denne frykten for å stå frem gir desto mer ære til dem som holder på meningene sine og våger å stå frem, ofte på tvers. De som sier hva de stemmer på under et valg. De som viser hva de tror på. De som gjør noe for andre uten å tjene på det. Hill, hill til de som reiser seg i forsamlinger.

Jeg sitter fortsatt. Men de fleste vet allikevel at jeg er ” Skogens Tulling; han som sorterer søppel”. Og det er da noe. Jeg synes det er en hedersbetegnelse. Å bli husket for handlinger og gjerninger. Så lenge de er gode. Jeg er ikke av dem som roper høyest, men jeg blir allikevel hørt av og til. Det føles godt.

Med Beerwitch-øl i skogen

Posted on by tommetanker

beerscapeme_kinn_gramannen

Underlige blikk møtes. To turgåere krysser spor inne i skogen. Jeg er den ene, men jeg står stille. Mitt blikk er åpent, fokusert og klart. “I have a purpose”. Den andre turgåerens blikk har et hint av undring, et hint av fykt og et hint av ” jeg har lyst å komme meg vekk herfra i en jævla fart”. Hvilket han gjør, fort. Jeg tror ikke han så seg tilbake en gang. Men han fikk noe å fortelle hjem om. Og Jeg stod igjen alene, slik jeg stod når han passerte. Inntil et tre, med blikket vent mot stammen. Og en ølkork på en stein med et kamera med selvutløser. Trist men sant. For jeg har belemret meg selv med en interesse for øl. Denne interessen, kombinert med et ønske om å fordype meg i Instagram sin verden har resultert i #beerscapeme. Et uskyldig instagram-eksperiment. Jeg tar i korthet bilder av ølflasker, korker eller annet ølrelatert materiale i naturen. Jeg har med ulike  ølflasker i sekken og fotograferer disse i ymse settinger. Det var i et slikt fotoopptaks-ritual at denne forbaska turgåeren skulle komme frem bak en stubbe og inn i min photo shoot.

Heldigvis forsvant han vekk i frykt og uvisse så jeg trengte ikke forklare meg.

Bakgrunnen for bildet er at jeg er fan av filmen Blairwitch. Jeg måtte jo gjenskape dette med et Beerwitch-moment sammen med en ølkork fra Kinn Bryggeri. I ettertid ser jeg jo at dette kan virke urovekkende for tilfeldig forbipasserende.

beerscapeme_

2017

Posted on by tommetanker

bad-hair-day

Jeg går et spennende år i vente . What can I say?

jeg har nesten ikke ord,i år blir neppe som i fjor

men min verden er stort sett den samme, den går i de samme spor

jeg står opp om morgenen og legger meg om kvelden

jeg panter flasker og tipper lotto men vinner sjelden

jeg spiser og går på do og går litt i skogen og på tur med kona

jeg jobber og er snill og går av bussen klokka 16.23 ved rona

hva er det som skjer, det svir i huet, jeg vil jo bare leve i nuet

hvordan kan min verden som ikke kan endevendes, allikevel bli så skremmende

 

jo for snart skal alt jeg vet og alt jeg kjenner settes på vent

ikke bare meg men alle vil få en “bad hair day”

og denne dagen vil vare noen år

ingen skjønner helt hva som har hendt

når de forente stater i amerika snart skal skifte president

 

матрёшка’

Posted on by tommetanker

stjerneskudd_2017_beerscapeme

Nyttårsforsetter er som nyttårskorsetter. Man kan slanke seg på to måter; Enten å holde sine forsetter eller kjøpe sine korsetter. De fleste ender det opp med at forsettene erstattes med korsettene. Erkjennelsen av at Nyttårsønsker kan ofte vitne om kortreiste tanker. Uten selvinnsikt og vurderingsevne tenkte jeg ; “AHA-Matrjosjka!” Hvorfor kan ikke denne vakre lille russiske tradisjonsdukken overføres til ølets verden. Jeg er jo interessert i Øl og så for meg den ene ølflasken etter den andre inni den neste. Oh, hvilken glede. Frydefulle flasker på rekke og rad. Og tanken var god i min lille verden helt til mine begrensede analytiske evner overtok for drømmene. Skulle denne drømmen for 2017 gått i oppfyllelse hadde jeg lurt meg selv slik forsetter flest gjør. Hadde den ene flasken passet inn i den andre hadde det jo bare vært i den aller minste at det faktisk hadde vært øl.

Skitt. Må finne nye håp for 2017

Årets første solnedgang

Posted on by tommetanker

maya_havet

1. januar. Its good so far. Det virker lovende dette nye året. Etter at den smellende galskapen la seg i går har det vært et fint år. Etter at småfulle fedre med mord og stjerner i blikket la lighterne på hylla kunne det nye året starte. En rolig start for vår del. Frokost først etter 12 timer inn i 2017. Etter 15 timer gikk vi inn i skogen og opp på toppen. Der fikk vi med oss solen som sakte sank i havet for første gang i år. Den etterlot seg lyse prikker på hornhinna og sol i hjertet. Denne gangen var jeg på tur med Maya. Det var fint. Året er bra så langt. Vi vet ikke hva vi har i vente og det er kanskje bra. For akkurat der, på toppen av Sotåsen, var det godt.

Det er et godt nytt år.

Endelig bestefar, nesten

Posted on by tommetanker

 

Kanskje til neste år. i 2017. Jeg er tålmodig. Det skal jeg ha. Jeg er uvanlig vennlig innstilt til venting. Med mye sykdom i familien blir utsettelser og forlengelser  en forventet del av virkeligheten. Jeg er jo selv en treig sørlending, og av og til så treig at jeg må vente på meg selv. Et par barnebarn som har selektiv hørsel og tidvis totallammelser i eksempelvis påkledningsfaser har også utvidet min ventekunnskap. Det siste barnebarnet har innlemmet seg i denne rekken av venting. Det gjelder taleevnen denne gangen. Nå skulle jeg ønsket meg litt hurtigventing. For denne lille kroppen prøver å prate om dagen. Lyder blir satt sammen og enkelte ord blir formet. Men for det meste er det kun hun som skjønner noe av bablingen som kommer ut. Hun sier navn som tilsier at det er oss hun mener. Ikke fonetisk korrekt men nok til at den det er rettet mot skjønner det. Det irriterende er at hun i mitt tilfelle har insistert på å si “bestefar”. Et to/tre-stavelses ord som ho burde gitt opp med en gang. Rett og slett for vanskelig for en liten grønnskolling innen pratens verden. Derfor begynte det lille hodet med en og en stavelse. Og i tillegg til det fonetisk ukorrekte har jeg en god stund nå bært navnet; Bæss. Til stor glede for hennes to litt eldre søsken. De har tatt ansvar og påpekt ovenfor sin lille søster at Bæss bør aller helst uttales med en tydelig J til slutt. Så fornedrende det enn er så må jeg nok en gang vente. Ta tiden til hjelp. Jeg ba henne innstendig om å gå til logoped, men det ble ikke etterfulgt. Selv om ventetiden er lang og full av “Bæsssj” går den heldigvis mot slutten. Hun har nå lagt til det helt korrekte “far” på slutten.

Jeg ble kanskje ikke Bestefar helt sånn med en gang men jeg ser lyset. Satser på at Bæsjefar-perioden blir kort.

Skvetne gamle gubber

Posted on by tommetanker

Vi er for dumme til å gi oss og har det for gøy til å ville. Høykarbodietter og lavmålsfotball kombineres i en liten gymsal på Hånes. Vi er en gjeng som har spilt fotball sammen siden vi kunne spille fotball. Den kunnskapen har forlatt oss like fort som kiloene har ankommet. Men selv om selvinnsikten svikter og offsideregelen er historisk kjører vi på. Rett og slett fordi vi kan. Det er så gøy å le høyt av en som får en fotball i pungen. Av en som tror veggen er myk og av alle som, etter ca 16 minutter, klager på for lavt oksygeninntak. I det siste er det mange av oss som har begynt med astmamedisin sponset av det norske skilandslaget og våre lepper har aldri vært så myke som nå. Dessverre ser det ikke ut som våre atletiske kropper (de som ligger under et beskyttende lag av fett) responderer på dopingen. Men pytt. Det er fortsatt gøy mine venner. Vi står på.

Slettehei. Ta turen.

Posted on by tommetanker

kart_slettehei_tommetankerslettehei_tommetanker

Det er kanskje den mest spektakulære turen vi har så nært Kristiansand. Ta turen til Slettehei. Ta med en venn, litt familie, en sekk, litt kaffe, 17 mandariner, litt pølser eller bare deg selv. Turen opp er litt kjedelig, men belønningen på toppen stor. Utsikt helt til den stopper i havet. Bålpanne både utendørs og innendørs. En svimlende hengebro og et digert utkikkstårn. Denne gang var tre små og fire store med på tur. Det satt et smil i ansiktet på dem alle når vi kom opp.      Prøv.

http://www.ut.no/tur/2.6242/

slettehei_1_tommetanker

bestefar_tommetanker

Påan igjen

Posted on by tommetanker

juletresalg_romjul_tommetanker

Butikkene var stengt i hele 2 dager denne julen. 2 dager uten kjøpetrang og andre skrutvinger.2 ganske fredelige dager. Mat og dessert og en tur med mor. Kos og kvist og kjas uten mas. De 2 dagene er over nå.  Det er bare å kvesse visakortet og finne frem byttefoten. Salget av alt det som ikke ble solgt før jul skal nå starte. Og når det er solgt og sunket ned i det store folkehavet kommer januar. Å Gudd. Da dukker det opp nye ting. De som ble gjemt unna før jul. Plutselig kommer det helt nye partikjøp, og begrensede tilbud i korte perioder som er helt ville under crazy-days og svarte fredager. Kun 10 Tørketromler per kunde.! Heldigvis har vi så mye penger at vi har råd til alt det vi ikke trenger. Selv tenkte jeg skulle kjøpe alle juletrærne som er igjen og lage min egen skog som jeg kan gå inn i. Det blir fint.

Jeg har vært snill i år.

Posted on by tommetanker

familien_tommetanker

Jeg har vært snill i år. På grensen til senil vil nok mange si. Men dem om det. Jeg prøver. Og jeg har lært at julaften er eksamensavslutningen i det å være snill. Har du vært snill får du gaver. Har du vært slem får du bare fem. Jeg fikk flere enn fem, jeg fikk til og med en klem. Jeg fikk fantastisk mat fra en svoger – og svigerdatter. Jeg fikk smil fra dem alle. Jeg fikk sokker og kompass. Dessert og innføring i Lego World. Jeg fikk latter og minihelikopter i øyet. Jeg fikk klem av en isbjørn. Jeg fikk være julenisse for tre. Jeg ble avslørt av to. Jeg fikk suss av min kone og brus av min sønn. Og fra alle sammen fikk jeg klem før jeg gikk hjem. Og det er slik det skal være vi vil ikke forandre. Det er så viktig å tenke på hverandre.

bearhug_tommetanker