Bekkenløsning ved Øygardstjønn

Error
This video doesn’t exist

De mystiske og fantastiske kornsirklene; CropCircles, har forbløffet og forundret mennesker i lange tider. Enkelte påstår at de er menneskelagd. Men jeg velger å tro noe annet. Kun for at det er mer spennende. Det har jo ingen mystikk eller fantasi i seg å tenke på odelsgutten Bob Kåre og  den halvfulle vennen Rolf Raymond som lager sirkler i åkeren i mørket. Nei. Det er gøyere å se for seg romvesener og troll og slikt. Og på en sikk, sakk, kryss og tverstur en dag kom jeg over en bekke-sirkel, A foam-circle. Gudd. Rom-folket har vært her. Og uten kopp. Jeg tror egentlig at de som sitter i markens med tiggekopper er aliens, men det er en annen historie. Skogen rundt Øygardstjønn inneholder mange trange små daler med flotte strie bekker. Og nå om dagen buldrer det. Det er nok vann til alle i skogen. Og i en av bekkene så jeg denne utenomjordiske disken. Jeg prøvde å finne ut hvordan den har blitt til, men fant ingen løsning der ved bekken. Sant, men skummelt. Ta turen til skogs og du ser kanskje en du og.øygardstur_tommetanker

gillsvann2_tommetanker

sakvestjønn_tommeturtanker

Med svigers hos svogers

elise_wanida_tommetanker.jpg

Godt nyttttttttttttttttår alle. Så er vi i gang. Det har startet og vi kan ikke snu. Ingen vei tilbake. Og i går ble en overraskende fin feiring. Maya var klein og jeg var klein – hele dagen. Snufs og snyt og stakkars, stakkars meg. Host, host på selve nyårsdagen. Vel klokken 19.00 startet bedringen. Vi tok de nødvendige droger og med lommene fulle av Kleenex dro vi til en ventende og velduftende kalkun. Svogers hadde Svigers på besøk og inviterte oss også. Det ble en fin kveld. Ihm – Betyr mett på Thailandsk. Og vi ble Ihm Mak-mak. Med en nydelig dampkoktstektgrilla kalkun nederst i mageregionen toppet vi det hele med Wanidas deilige kake og Mayas nydelig multekrem. Gudd. Og mens vi ventet på rakettinfernoet spilte vi kort. Smellene kom og klemmene ble gitt. Og mens det plystret konstant i meldinger til Elises telefon steg vi inn i det nye året med håp.

Godt nytt.

2016_tommetanker

Jeg tror det hjelper

2016_forsett_tommetanker

Kjære 2016. Vi ønsker deg velkommen.

Ditt navn skal prege kalendre og statusoppdateringer og eposter og snap-kontoer. 2016. Et år som starter med fortsettelsen av det forrige. De fleste år gjør det. Flyktningestrøm, permitterte og oppsagte venner i oljenæringa og terror på TV samt litt CO2 prat. Jeg vil gjerne overse deg 2016, se vekk, og langt videre. Men jeg tror ikke det hjelper. Jeg vil så gjerne sitte i verdens rikeste navle og bare se innover. Men jeg tror ikke det hjelper. Mange misliker vår hjelp til flyktningene. Men de forsvinner ikke i 2016. Noen vil hive de ut. Jeg tror ikke det hjelper. Noen tenner på asylmottak. Men jeg tror ikke det hjelper. Det er noen som sier de aldri gir penger i koppen til RomFolk.. Jeg tror ikke det hjelper det heller.  Noen arbeidsledige er redde for at de nye asylmenneskene skal ta jobbene fra oss. Men jeg tror de tar feil.

Så hva skal mitt nyttårsforsett inneholde i år , kjære 2016. Jeg er en stille mann. Ofte sier jeg ikke det grann.. Den hender jeg skriver i bloggen om tanker og ting og saker og sånn. Og jeg tror det hjelper. I alle fall for meg, og av og til for andre. Og det er nettopp det; Jeg tror det hjelper å hjelpe.

Alle vil hjelpe sin nabo eller sin familie. Og alle vil hjelpe sin nabos nabo og sin families familie. Og noen vil sågar hjelpe sin nabos nabos nabo og familien til familien til familien. Men der tar det ofte slutt. Det er så mange som vil hjelpe de nærmeste, men ikke de som er litt lengre vekk. Hvor settes den grensen egentlig. Den grensen der hvor ønsket om å hjelpe tar slutt. Jeg tror det hjelper å hjelpe. Uansett nærhet og uansett avstand. Dersom ønsket om å hjelpe andre blir like sterkt som ønsket om å hjelpe seg selv får vi det bedre.

Og kjære 2016. I ditt år er det mange som trenger hjelp. Og i året som merkes med 2016 skal jeg hjelpe mer.

Og med det ønsker jeg det samme nyttårsforsettet for alle mine venner.

Da blir det et godt nytt år.

 

 

En oppdragelsesreise med lua i hånda

votter_og_luer_tommetanker

Med lua i den ene handa og lua i den andre handa og lua på hue tar jeg en oppdragelsesreise. Oppdragelse for meg selv. En tur jeg har utsatt og utsatt. Men endelig er fingeren ute og rævva kan settes i gir. Og jeg vet jeg er seint ute, men forhåpentligvis ikke for seint. I dette tilfellet er det jo aldri for seint. På nettet leser jeg om fantastiske mennesker i Refugees Welcome to Agder. De deler av sin tid og sin styrke og sitt hjerte mens jeg har sittet stille uten å røre meg. Hele tiden med lett stigende dårlig samvittighet. Men nå hørte jeg at de trengte luer og votter og sokker til våre besøkende fra krigsherjede land. Og siden jeg fikk penger som jeg ikke trenger i julegave tenkte jeg at jeg endelig kan skrubbe litt av godheten frem i min stakkars kropp. Pengene ble byttet inn i plagg som for mange av asylsøkerne er totalt ukjente. Votter og Luer og Ullsokker. Håper de får et innføringskurs av de som driver mottaket. Jeg håper gaven kan glede fler enn meg. Kanskje du også har noe til overs som ikke trenger å være til overs.

https://www.facebook.com/groups/refugeeswelcometoagder/?fref=ts

Julebesøk over julebesøk

aleksandra_maya_2015_tommetanker

Det er slik det skal være. Kjærlighet varer evig. Julen er for gode stunder med gode mennesker. Og i går var det storveis. Den gode gleden over gjensyn og felles minner snek seg inn i hjerteroten til oss alle. Selv etter mange år fra hverandre var gnisten der fortsatt. For ca. 17 år siden ble vi kjent med Kristin og hennes to døtre Alina og Aleksandra. Vi kjente dem en stund og vi fikk gleden av å være mye sammen med barna. Så gjorde omstendighetene det slik at vi var vekke fra hverandre altfor lenge. Men det var helt til i sommer. Maya og Aleksandra møttes igjen på facebook og litt senere i virkeligheten. Og så kom også Kristin og Alina inn i vår verden på nytt. Og gleden over hverandres selskap var fortsatt der. Og i går var vi samlet igjen. Hele bølingen. Du verden. Det var godt. Nye tider og nye minner skapes og deles. Det er den beste julegaven.

lohne_alina_aleksandra_kristin

Rare spor i snøen.

rare_spor_tommetankerJeg ble så glad da jeg våknet og så dette hvite deilige som lå utover utenfor der ute. Endelig, tenkte jeg. Hvilken romjulsgave. Jeg vet jo at det bare er luremus-snø. Den forsvinner nok like fort som den kom. Men allikevel. Det er et fint lite varsel om at mer er i vente. Men jeg ble også skremt da jeg så ut av stuevinduet og så noen rare spor i snøen. ????? Hæ? Det var hverken spor av rype, lemen, rev, hare eller traktor. For de kjenner jeg. Jeg fulgte sporene så langt de rakk og der fant jeg jaggu spormakeren. Det var gode gamle nissefar som nok en gang kom hjem fra fest med ski på beina. Og siden han er laget av tre og faktisk er “stiv som en stokk” så må han hoppe fremover.

nissespor_tommetanker

 

Julegaveanalysen. Har jeg vært snill i år?

julegaveanalyse_tommetanker

Dette er dagen. Dagen etter den store giver dagen. Etter Julaften. Dagen etter den store få-dagen sammen med familien. Alle presangene er nemsomt plassert ut over stuebordet. Klær prøves og dubbeditter testes. Hva fikk vi fra hvem?  Finnes det byttelapp? Og gleden fyller hjertet over all omtanken som er lagt i gavene. Jeg må ha har vært snill i år. Min kone gav meg en designerklokke fra Brasil. Min sønn gav meg mer lys til å ha med inn i skogen. Svigersøster og svigermor har strikket sokker til meg. En refleks fra ei niese. Balsamicoeddik fra ei annen. Ett års skolegang for ei jente i India fra min bror. Superduperundertøy i fleng. Penger fra min mor. Så mye fint som er gitt med hjertet og omtanke. Med omtanke.  . . . .

Og det er nettopp det. Omtanken. Og den gleder, for det er tanken som teller? Omtanken. Det er da jeg blir litt nervøs i nervan av en gave jeg fikk av svigermor. Ei underbukse! Og det er jo hyggelig. Det er jo noe man trenger. Men jeg stusser. Og jeg håper at det ikke er så mye omtanke i dette. Ei heller baktanke. For den er av merket MUNK? Underbukse for Munker? Men det skumleste er tilleggsteksten:

MUNK: Pride & Glory Underwear.

Assossiasjonene sliter litt nå må jeg innrømme. I tillegg er det størrelse Xtra Large og i Orange farge.

munk_underwear_tommetanker

Stolthet og Ære for Munker i underbuksa. . . .

Det blir en spennende romjul.

No more Christmas (eng.: Ikke mer Julemas)

Error
This video doesn’t exist

God jul alle mine venner og alle mine bestevenner og de jeg  kjenner og dere som er på facebook og dere som finnes i virkeligheten. Julen er i gang hos oss også og treet er pyntet og julegrøten spist. Og selv om vi har diverse julepynt som er skapt for skrekkfilmer så satser vi på hvite og gode tanker. Vi har hatt familiedag i vårt lille hus. Og som ekstrabonus kom Aleksandra og Benjamin på besøk. Det er jul og gode tanker skal herske. Mine beste ønsker går til alle dere. Til alle. Til og med til en flokk nordlendinger i Øverbygd. Og til min kusine i California og min fetter på Nodelandsheia. Og til Børge og til Ole og Arild og Bjørn og Kent og alle. Jeg håper roen kan senke seg også for de rastløse julemødre og fedre. Jeg vil så gjerne at alle skal kunne trekke pusten, se på sidemannen , eller kvinnen, og si “Hei!”,  “Vi har det fint nå”. Gi en klem og gi ei hand. Det er kanskje den beste gaven å få av alle. God Jul.

En vegg jeg er stolt av.

I går klokken 18.05 stod jeg i et vindu med et varmt hjerte. Ved siden av meg stod min kone. Også hun med varmt hjerte. Vi stod og så på en vegg. Og nedenfor meg stod mange hundre julestemte mennesker. Også de med varme hjerter. Barn og voksne. Og vi stod alle og så på det samme. En vegg. Juleshowet i Kristiansand. Ungene lo av SprettNissen og ble med på vår lille julereise på veggen. Det var siste visning for i år og med gåsehud på armen stod jeg der og var stolt av å ha vært med på dette. Det er 5. året vi viser det og det er allerede tradisjon. Vi sto der alle og lot den deilige julestemningen skylle inn over oss. Showet varer bare fire og et halvt minutt men sitter fast i ryggraden mye lengre. Jeg er stolt når jeg skriver dette og jeg er stolt av kollegene mine og meg som har laget dette, og jeg er stolt av Kvadraturen som gav oss muligheten og som lager julestemning så det holder på tross av værgudenes tåkete varmegrader. Takk Kristiansand, og takk dere som liker det vi lager. Selv om ingen la merke til det bukket jeg og takket dere alle i det applausen gikk.

 

TripAdvisor. Ikke overnatt her.

lucas_hotel_2_tommetanker

TripAdvisor er gull verd. Desverre gjorde jeg dårlig research denne gangen. TripAdvison har jo anbefalinger og avbefalinger. Trip Advisor lar deg unngå å gjøre de uheldige valgene.  Andre brukere deler sine erfaringer slik at du kan slippe ubehagelige overraskelser. Det være seg dårlig service, dårlig renhold, tomme bassenger eller svindyre overnattingspriser. Og det er nettopp det siste her som overrasket meg på Lucas Hotel. Det at det er verdens eneste 11 stjerners hotell burde vel gitt meg en pekepinn på kostnadene ved ufrivillig overnatting. Og hotellsjefen var nådeløs i det jeg forsiktig klagde på prisen. “Når du kommer her må du betale”, sa direktøren. Og han fikk det bekreftet av ResepsjonsSjefen også. Tilfeldigvis var det ham selv. Og han var såpass enig med seg selv at jeg på et øyeblikk ble robbet for alt jeg eier. Det var forresten ikke så mye igjen. For den selvsamme hotellbaronen var også skipsreder. Og på min vei mot Lucas Hotell tok jeg ferja mange ganger. 20.000,- kr pr. tur. Gudd. Takker meg til ColorLine. Både jeg og Maya ble svinerobbet av denne lumske hotellmannen. Så er du på tur i disse trakter kan jeg ikke akkurat anbefale Lucas Hotel.

lucas_hotel_3_tommetanker