Bekkenløsning ved Øygardstjønn
De mystiske og fantastiske kornsirklene; CropCircles, har forbløffet og forundret mennesker i lange tider. Enkelte påstår at de er menneskelagd. Men jeg velger å tro noe annet. Kun for at det er mer spennende. Det har jo ingen mystikk eller fantasi i seg å tenke på odelsgutten Bob Kåre og den halvfulle vennen Rolf Raymond som lager sirkler i åkeren i mørket. Nei. Det er gøyere å se for seg romvesener og troll og slikt. Og på en sikk, sakk, kryss og tverstur en dag kom jeg over en bekke-sirkel, A foam-circle. Gudd. Rom-folket har vært her. Og uten kopp. Jeg tror egentlig at de som sitter i markens med tiggekopper er aliens, men det er en annen historie. Skogen rundt Øygardstjønn inneholder mange trange små daler med flotte strie bekker. Og nå om dagen buldrer det. Det er nok vann til alle i skogen. Og i en av bekkene så jeg denne utenomjordiske disken. Jeg prøvde å finne ut hvordan den har blitt til, men fant ingen løsning der ved bekken. Sant, men skummelt. Ta turen til skogs og du ser kanskje en du og.








Jeg ble så glad da jeg våknet og så dette hvite deilige som lå utover utenfor der ute. Endelig, tenkte jeg. Hvilken romjulsgave. Jeg vet jo at det bare er luremus-snø. Den forsvinner nok like fort som den kom. Men allikevel. Det er et fint lite varsel om at mer er i vente. Men jeg ble også skremt da jeg så ut av stuevinduet og så noen rare spor i snøen. ????? Hæ? Det var hverken spor av rype, lemen, rev, hare eller traktor. For de kjenner jeg. Jeg fulgte sporene så langt de rakk og der fant jeg jaggu spormakeren. Det var gode gamle nissefar som nok en gang kom hjem fra fest med ski på beina. Og siden han er laget av tre og faktisk er “stiv som en stokk” så må han hoppe fremover.



