! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Er barnebarn innertier eller ytternier?

Posted on June 2, 2015 by tommetanker

Gleden med barnebarn er ikke at du ser dem så ofte. Det er ikke at du ser dem for lite. Det er i alle fall ikke å ikke se dem i det hele tatt. Gleden med barnebarn er at du ser dem, og at de ser deg når vi ser hverandre. Den betingelsesløse tilliten et barnebarn på 5 kan vise. Gleden og smilet når hun hopper ut av bilen og kommer løpende inn. Gleden av å se Maya lese for henne. Lese den samme nattahistorien for 231. gang. Gleden av å se hun sove og “gleden” av lyden av forsiktig bank på soveromsdøren kl. 0600 når hun overnatter og du har sittet oppe å sett en nattfilm og lagt deg klokken 02.00. Gleden hun har når du står opp med henne og lager frokost og lager et glass; “Vi blander litt av alt vi har i kjøleskapet juice”. Lyset i ansiktet når vi kjøper et analogt pilspill i stedet for en pilspillApp. Gleden over vise hvordan et pilspill skal brukes. Og gleden over å bli fortalt pilspillets nye regler av en 5 åring som syntes de konvensjonelle reglene ble litt vanskelige. Gleden av å dytte gressklipperen sammen. Gleden av den gode klemmen du får når hun går. Bekymringene finnes også, men gledene er flere og det er dem vi gleder oss over. Et barnebarns besøk blir fort en innertier, uansett hvilket regelverk vi velger ved dartskiven.

Jeg planlegger kjøp av EL bil.

Posted on June 1, 2015 by tommetanker

Jeg skal ha EL-bil. Jeg skal kjøre grønt. De som kjenner meg vet at jeg er en grønnskolling. Jeg sorterer det meste, bare ikke alltid tankene. Brun dunk, grønn dunk, grå dunk, ola dunk. Det meste hos oss går til gjenvinning. Og tankene mine er ofte grønne. Såpass grønne at alle kollegene mine puster ut når jeg drar på ferie. Endelig kan de stappe den grå dunken med skrapjernmetall og matrester. Men altså EL- bil. Jeg burde jo ha hatt en slik en for lenge siden, men så er det jo slik at de ikke kan kjøre så langt. Og av og til kjører jeg lengre enn kabelsnella rekker så El-bil har ikke passet for meg. Ikke ennå. Ikke før nå . Ikke før jeg oppdaget Deis-EL bil. Sikkert tysk. Og modellen jeg kommer til å kjøpe kan kjøre opp til 10.000 kilometer på en tank. Det burde holde. En trenger heller ikke bekymre seg for nedsmelting eller global oppvarming heller. Den kan kjøre på ganske dypt vann og har aircondition. Så jeg kjører grønt.

Syre til alle! Også salaten.

Posted on May 30, 2015 by tommetanker

Skogens matfat ligger der, og mest akkurat nå kanskje, om våren. De tidlige spirene og bladene til mange urter kan gjøre salaten din spennenede, desserten din syrlig, og middagen din hærlig. De helt nye lysegrønne skuddene på grantrærne gir en eksklusiv tvist til rådyrsteika. De aller ferskeste små blomsterknoppene på løvetannen kan surres litt i panna og være en spennende sidekick til stekt fisk. Og ikke minst syren. Denne skogens vakre syrlighet som finnes over alt og er god å tygge på. Kjært barn har mange navn heter det. Derfor heter jeg bare Tomm. Mens denne vakre lille grønne tueveksten kalles Gauksyre, Gaukesyre, Gaukegras, Gaukvaffel, Kløversyre, Surkløver, Siris, Skogsyre, Syreblad, Syreblom, Søtsyre og vaffelhjerte. Akkurat nå bugner skogen av dette, og kan være ferskvare i desserten eller salaten din. Den har en god syrlig smak er spennende sammen med for eksempel kiwi og honning. Deilig sammen med cherrytomater. Fin er den også og gir en ekstra mesterkokklook når du serverer gjestene. Så ta støvlene på, kom deg ut i skogen og gi en ekstra piff på kjøkkenet.

Planten er brukt som naturmedisin opp igjennom historien og friske blader av gjøksyre virker tissetrengt-fremkallende, avkjølende, svakt febersenkende appetitt-vekkende, menstruasjons-fremmende, slimløsende, sårhelene og smertestillende.

Et par oppskrifter, tips:

http://www.kriweb.no/tag/syre/

http://sporenstrek.no/frukt-med-syre-og-nyr/

Gode venner. Ville men snille.

Posted on May 29, 2015 by tommetanker

I går levde jeg virkelig i nuet, – i fortiden akkurat der og da. En venn ringte i forgårs og spurte om jeg var ledig i morgen, som var i går. Kort varsel men dog,- Han hadde sendt masse meldinger til meg tidligere om en sammenkomst, men han hadde ikke fått svar. Og jeg hadde ikke svart fordi han hadde feil nummer og derfor gjentatte ganger invitert en fremmed som aldri kom. Men han rakk meg, og jeg sa ja. En sjelden gang møtes vi, vi som en sjelden gang var fra hverandre for lenge siden. Jeg var om mulig den første som falt ut av gjengen. En gang på midten av 80 tallet da jeg foretrakk Maya framfor dem. Vi var en fin gjeng. Mye volleyball, mye båt, mye seiling, masse hytter, mye fest, mye gøy. Aldri noe galt. Ville men snille. Vi møttes i går, hos han som en gang var en kokk som beviste at han har det ennå. Gudd å godt. De utsøkte smakene sitter ennå fast i ganene,- et døgn etter. Vi gjenopplevde turneringer og oppturer og nedturer og kjærester og venner og kamper og fester. Det er lenge siden jeg har ledd så godt av meg selv og av de andre og med de andre. Noen venner sitter bare fast. Vi møtes sjelden, men hver gang virker det som vi er omgangsvenner. Kult. Ett eller annet i kjemien mellom oss utfyller hverandre. Hver gang vi møtes . . . .

Turforslag: Til Trollene ved foten av Ravnehei

Posted on May 28, 2015 by tommetanker

I går ble jeg revet bort fra båtpussen. Meget velvillig og uten åpenbar motstand takket jeg frydefullt ja når tilbudet ble lagt fram av Maya. “Skal vi gå en tur?”. “Ja takk!” svarte jeg og lot epoxy være epoxy. Sparkelspade, støvmaske og ryggknekkeøvelser ble lagt til side og turskoene knyttet fast på ivrige føtter. Inspirert av God Tid sine lokale turforslag dro vi til Stemvann i Randesund. En liten med men fin tur, påstod artikkelforfatteren. Det skulle vist være flott utsikt fra Ravneheia. Og vi la av sted. Stille tuslende inn i skogens hage. Urørt av landskapsarkitekter og byplanleggere. Og vårens frodighet smøg seg om oss og innhyllet oss i grønn glede. Skogsbunnen var et stor grønt teppe av ferske. Bregner på vei opp. Mose som strakk seg etter lange solstråler. Ved Ravneheias fot stålsatte vi oss,- for det er bratt oppover, og ingen sti til å vise oss vei. Halvveis oppe var pulsen nådd makskapasitet og vi stoppet. Vi går heller til bunns enn til topps foreslo jeg. Det er oftere bedre med innsikt enn med utsikt. Og det var et godt valg. Frodigheten var fantastisk, og nede på ei lita myr med skrenter på alle sider møtte vi vokterne av Ravnehei. Plutselig var vi som i en scene fra Ringenes Herre. Frodo sine venner,- Entene ventet på oss. De stod der på bunnen som de har gjort i hundrevis av år. Stolte gamle trær. Liv som er levd. “Godt jobba.”, sa vi og takket treet som lot oss få være der. En liten tur, men store opplevelser. Stien tilbake til bilen var med ett magisk. Den kan anbefales. Besøk Trollene ved foten av Ravnehei.

Avslutt Historien som aldri tar slutt.

Posted on May 27, 2015 by tommetanker

The never ending story! I New Zealand er vold i hjemmet et problem. Akkurat som her. Far slår mor, mor slår far, far slår sønn, sønn slår bror, bror slår mor. Og statistikk fra New Zealand viser at hele 85% av dem som tyr til vold i hjemmet, – har selv blitt utsatt for vold i hjemmet. Det er et vondt onde som ofte repeteres fra generasjon til generasjon. En tragisk og unødvendig gjentagelse. Og nettopp dette er det Shine vil ha slutt på. En organisasjon som skal gjøre hjem voldsfrie. Og hill, hill til jobben de gjør. Men også hill, hill til gateplakatkampanjen de har publisert. Reklamebyrået FCB i Auckland med creative Directors James Mok, Tony Clewett og Regan Grafton har lykkes med et enkelt budskap i en enkel form, men smart presentert. Hill, hill og slutt å slå.

Blir du slått hjemme og bor du i New Zealand kan du kontakte: http://www.2shine.org.nz/

Bor du i Norge finnes hjelp her

http://www.reddbarna.no/forstyrr?gclid=CNu4wubK4cUCFQTbcgodzzwA5w

og her: http://www.ung.no/vold/

Eller her: https://www.politi.no/rad_fra_politiet/vold_i_nare_relasjoner/barn_som_opplever_vold_hjemme/

Vi kan ikke ha dårlig samvittighet.

Posted on May 26, 2015 by tommetanker

Vi kan ikke ha dårlig samvittighet. Vi kan ikke gå rundt å føle oss ille bare fordi vi har mer enn dem. For den dårlige samvittigheten vil da aldri ta slutt. Vi vil alltid ha mer enn dem. Alltid. Vi er født inn i et samfunn som er trygt og godt og stødig. Og om vi ofrer alt for dem kan vi aldri ofre alt. Da utsletter vi oss selv, og sannsynligvis skader vi dem som er oss nærmest. Familie og venner. Hvis jeg gir bort alt jeg har og kun lever på et absolutt minimum her i Norge, vil jeg fortsatt ha det så mye bedre enn dem. Jeg tror jeg kan gi mer, men jeg må også passe på meg selv. Mitt liv skal være godt i min kultur. Jeg skal leve som jeg vil og gi som jeg vil. Det viktige er å aldri glemme. Alltid huske. Alltid være klar over styrken jeg har. Styrken i å kunne hjelpe. Styrken i av og til å kunne gi av min overflod. Styrken i min rikdom. At mine penger av og til kan gjøre en stor forskjell for mennesker som har det ille. Og av og til gir jeg. Av og til redder jeg noen jeg ikke vet hvem er. Av og til velger jeg vekk noe til meg selv og gir til dem. Av og til. Og siden jeg gjør det av og til og ikke glemmer så har jeg ikke dårlig samvittighet. Kampanjen bildene er hentet fra er sterk og gir meg et øyeblikks dårlig samvittighet. Og kanskje jeg gir litt mer neste gang. Med god samvittighet.

Kampanjen er fra 2007 og har vunnet en rekke priser. Hill, hill til Saatchi & Saatchi med Art Director Tim Bishop i spissen. Og takk til Ragnhild W. som viste meg denne.

Pick-A-Tomm

Posted on May 25, 2015 by tommetanker

Endelig er det fornuft i grønnsaksdisken. I disse tider hvor alle andre tar Quiz om alt mulig på facebook. I den hensikt å få et svar på hvem man er, så finner jeg beskrivelsen av meg selv helt tilfeldig. Hvilken Norrøn Gud er du egentlig? Hvilken Pin-Up er du? Hva skulle du egentlig ha hett? Hvor flink er du? Hvilket strykejern ville du helst ha spist? I søken etter selvrealisering på statistisk og vitenskapelig lavgir legger facebookvennene mine ut sine resultater. “Jeg fikk ti av ti!” jubles det på facebook når testen; – Hva er de 10 første bokstavene i alfabetet? , er gjennomgått. Jeg må innrømme at jeg har vært fristet til å få mitt aller innerste analysert og forklart via disse testene, men til nå har jeg motstått fristelsen. Og nå slipper jeg det helt. For noen har allerede definert meg. Og litt uventet dukket det opp i urtehagen til Plantasjen. Men kanskje det er riktig. Jeg har blitt kalt for grønnskolling så lenge jeg kan huske. Og Maya sa en gang at jeg var så bleik at jeg var grønn i skyggene. Og jeg liker å være ute. Men altså i urtehagen fant jeg definisjonen av Tomm. Nå trenger jeg ikke lure mer. Og det passet,- nesten. Alt utenom det å ikke tåle vinter var treffende. Tomm- Healthy,Fresh, Delicious,- Naturally Grown. Jeg fant også beskrivelsen av CandyTom, men det hører lørdagen til.

Ønsker du å vite mer om meg kan du sjekke denne:

http://www.pickandjoy.nl/site/en/assortment#*

Jeg kan interiør.

Posted on May 24, 2015 by tommetanker

“Jag kan inte riør jag heller”, sa min skåounske venn “och jag låter det blive med det”.. Men personlig forsøker jeg meg fra tid til annen. Her i heimen som i 99 % av resten av heimene i Noreg er den vakre delen av befolkningen som tar seg av innredningen av våre hjem. Det er som i staten; Stortinget bestemmer, regjeringen utfører. Men godt er det. Min Maya er flink til slike ting. Så flink at det hadde vært et naturlig yrkesvalg for henne. Slik ble det ikke, men jeg og slekta får glede av hennes talent. Så jeg gjør som hun sier. Jeg bærer og borer og snekrer og bærer på nytt. De fleste har hørt om Linje Aqavit, som krysser ekvator. Vi har en linjesofa. Den har krysset husets senter mange ganger før den ble stedfast. Men det hender jeg har gode ideer jeg også. Det hender jeg kan bidra. Baderoms-innredningen har jeg laget. Av en gammel flytebrygge i eik og en vask fra gjenbruksstasjonen. Og en og annen havramme ble også laget.

havramme_tommetanker Og her en dag laget jeg passende knagger til badet. Skikkelige havknagger. Et tollepinnefeste drev i land på hytta. Etter et liv til havs. Gammelt og slitt, salta og banka. På det har årene rodd mens årene har gått. Gudd. Tenk hva det har opplevd. Det tilbragte en tid i min lille snekkerbod mens Maya fant noen passende knotter hos Home & Cabbage. Og nå skal det få et nytt liv. Et rolig og bedagelig liv. Fortsatt i det våte element,- nemlig på badet vårt. Jeg kan fortsatt inte riør, men jeg kan prøver.

Er du på jakt etter proff interiørhjelp kan jeg anbefale en side med fine ting og tips laget og foreslått av ei dame som bur der ingen nokon gong skulle tru at nokon kunne bu. Sjekk ut denne:

http://tytingen.com/nyheter/blogg_ase_1/

https://www.facebook.com/InteriorStylistTytingen

Ni Tomm-eltotter

Posted on May 22, 2015 by tommetanker

Jeg vil slå et slag for borrelås på skjorte-ermer. Knapper er utdatert. Og mens de knepper andre ting i Danmark er det knapper vi knepper her i Norge. Men de helsikes knappene med tilhørende hull burde blitt pensjonert for lenge siden. Og jeg skal fortelle hvorfor. Enten er jeg uheldighetens apostel eller bare uoppmerksom dum. Uansett er jeg små-sur på den øksa som tok med seg tuppen av tommelen. Den gjorde livet mitt litt mer tungvint. Først nå ser jeg at uttrykket “ti-tommeltotter”, som henviser til at du blir klein i alt, ikke stemmer helt. Tommeltotten er et nødvendig onde. Liten, stutt og stygg som den er. Etter at tommeltotten min ble kuttet og usugbar ble den lagt i bandasjer. Da jeg et par dager etter skulle forsøke å slå inn enn en spiker oppdaget jeg hvor overraskende vondt det er å bomme på nettopp den spikeren dersom en nyomskjært tommel befinner seg mellom hammeren og veggen. Ekkoet av hylet henger ennå igjen i tapeten. Og nå i dag, på vei til et kundemøte oppdaget jeg en ny del av dagliglivet hvor tommelen er uunværlig. Med fortsatt vond og øm tommel hev jeg på meg ei skjorte. Ei fin ei til ære for kundene. Jeg kneppet knappene foran. Jeg kneppet knappen på venstre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Jeg kneppet knappen på høyre erme. Helvete! Forsøk å kneppe knappen på høyre erme med venstre hånd uten bruk av tommelen. Gudd og inne granskauen. Ett 45 minutters forsøk fant jeg frem noe teip. Jeg rakk heldigvis møtet og kunden var høflig nok til ikke å nevne teipen.

Og hva betyr egentlig ordet egnet?