!

De indre bygder er ikke så indre lengre. Det er rett og slett kort vei til der hvor det var lang vei før. Og der ingen skulle tru at nokon kunne bu vil nu alle bu. Sånn er det med Homstean. Ei lita bygd 15 minutter fra Kristiansand. Før kjørte vi fort forbi. For ingen kjente noen i Homstean. Denne dumpa av ei bondebygd med det rare navnet. Før var det langt vekk til dit. Nå er det nært. Og jo mer du kjører fort forbi jo saktere kjører du. For det er jo ganske fint der. Landlig og frodig og nærbutikk og fotballbane og bedehus. Fantastisk turterreng overalt og akkurat langt nok vekk fra Kristiansand til at det er langt nok. Og det bygges mye ut der oppe. Nye hus på hauer og knatter. Mange nyter nå det gode liv på bygda. Men på en tur forbi nettopp så jeg et problem. De har fått smitte. Asfalten er angrepet av Spolorm og Rånepest. Det er kanskje noen nyinnflytta som har dradd det med seg? Eller kanskje det er et resultat av enkle organismer som har kommet inn fra skogen. Uansett så er dette en plage for omgivelsene og tettbygde strøk. Det ser ut til at det kun har angrepet hovedåren og et begrenset område. Og smittekilden er usikker. Men finner de den bør den isoleres. Uansett er Rånepest og Spolorm er ei plage. De skaper unødig stygge omgivelser og bringer med seg lukt, forsøpling og skit. Så asfalten bør skiftes. Jeg vet ikke om innbyggerne på Homstean har funnet et middel som bekjemper denne plagen. Men jeg har hørt at spikermatter kan begrense disse utslettene.

Hva skal man henge på knaggene og hvor skal hengerne henge?  Samtidig med at min far tok turen over til den andre siden for noen måneder siden slutta han også å holde orden i sakene sine. Han overlot  ryddinga til oss. Og pappa var en samler. En underlig pinne i skogen. En skure liggende på bakken. Mye rart tok han med seg hjem. Og nå er det omvendt. Sakte men sikkert rydder vi han vekk. Tingene han fant rydder vi vekk. Og vi rydder skapene.

Klær og sko og jakker og dresser. Mye av det får et nytt liv hos andre som trenger det mer. Det er underlig å plutselig se ei skjorte full av minner. Eller noen sko som tar meg med til en blåbærtur på 70-tallet. Min far kastet sjelden noe så tingene hans har lange historier. Det dukker opp de underligste ting som åpner opp små skuffer og skap i min hukommelse. Plutselig husker jeg. Minner. Og nå gir vi vekk knaggene. Knaggene som minnene henger på. Og kleshengeren fra Wilsons Magasin i Dronningensgate. Den har sin historie den også. Og kleshengeren med pappas navn på. Hvordan er den fortellingen? Akkurat som han har jeg ting. Ting som fremkaller historier. Ganske kult egentlig. Og litt trist. Jeg lurer på om historiene forsvinner når tingene gis vekk. Noen historier kommer neppe frem igjen uten knaggene, mens andre igjen setter seg fast uten knagg. Livet er underlig og godt.

Blomkålsordboka er en definisjons- og rettskrikningsordbok for blomkål. Ordboka kom ut første gang i 1986 og var utarbeidet av Avdeling for blomkål ved Norsk leksikoslappfisk institutt, Universistedet i Oslo, i samarbeid med Norsk språkrødd, samt Foreningen for sure oppgulp. Reaksjonen bestod av noen. Bokmålsordboka har om lag 65 oppslagsord. Boka tar for seg bøyning av ulike typer blomkålsord. Det kan være bøying og strekking av knutekål, rosenkål og hodekål. Supperådet er hovedsponsor. Og jeg har litt lite å gjøre akkurat nå. Det er skummelt når hodet begynner å gå på tommgang. Alt er, som dere ser, ikke like bra. Men allikevel, ha en god dag.