! | TOMMETANKER OM TING JEG TENKER SÅ VIDT PÅ

Dvergsnestangen hele året

Posted on February 10, 2020 by tommetanker

Error

This video doesn’t exist

Dvergsnestangen er en perle av en plass. Hele året. Om sommeren yrer det av glade barnefamilier. Om vinteren yrer det av folkehøyskolefolk. Av og til bare yrer det. Av og til trekker det litt fra vest. Av og til fra øst. Av og til kommer stormen. Dvergsnestangen har nok av lune plasser og kroker. Det var ikke dem jeg ville besøke i går. Jeg ville virkelig føle vind og vær. Naturen og havet omslutter denne lille halvøya som peker utover mot Dvergsøya der borte. Og ytterst ute kan du alltid kjenne på været. Om det er dampende varme sommersvabergdager eller som i går, full storm i kastene.

En føler en spenning og undring når en står der og ser på kreftene som regjerer i havet. Og det er så mye lyd at suset fra palmene helt har forsvunnet. I dag kjøret jeg ut hit for å kjenne på stormen. Etter 5minutter var jeg omskapt til en lettsalta torsk.

Jeg har vokst litt opp med Dvergsnestangen. Som 15 åring seilte jeg med brett ut Korsvikfjorden med en 5-er i våtdraktlomma. Det var akkurat nok til en kroneis på kiosken der ute.

Nå heter det Kristiansand Feriesenter og har alle de stjerner de trenger.

Dvergsnestangen hele året.

Og brygga er nyvaska. dvergsnestangen_tommetanker

Kvalitetstid i vått og grønt og bratt og trangt på Videhei

Posted on February 9, 2020 by tommetanker

Viideheia_3_tommetnaker

“Skal du på tur?” plinget det på telefonen. En turvenn skulle ikke på jobb denne helga og hadde lyst til å komme seg ut. “Topp!” svarte jeg. “Hvilken?” svarte hun.” Videhei”, svarte jeg. Og siden hun er tante til de samme jeg er bestefar til ble vi påtvunget et reisefølge på tre små og ei bitta lita bikkje.

“Kvalitetstid” sa foreldrene til de jeg er bestefar til. Jeg er ikke sikker på om de mente kvalitetstid for dem selv eller oss.

Videheia_1_tommetanker

Jeg hadde hørt om Videhei i Høvåg. Ikke langt fra Kjøbmannsvik. En kort tur som muligens kunne passe med slikt turfølge. Det var litt regn i lufta, men vi hadde kledd oss godt. En svingete Høvågvei gjorde de fleste bilsyke. Regnet økte i takt med at vi nærmet oss startpunktet. Og temperaturen sank samtidig som tåka seg inn. Heldigvis fant vi fram til stien og en sørpete tur starta. Etter ti minutter var vi sånn ca blaute på utsida. Glatt og bratt og sleipt gjorde oss skitne i tillegg. Det var feil dag til denne turen. Men vi ante det spektakulære jeg hadde hørt om. De trange kløftene og stupbratte stupene. Vi innså at det var for bratt og glatt for korte bein og det er jo slett ingen skam å snu så lenge ingen får vite om det.. Ei bittelita bikkje og en fireåring passa ikke på denne turen. I allefall ikke i dritvær.

Videheia_Kjøbmannsvik_tommetanker

Men så rart det ennå kan høres. Dette er også kvalitetstid.

Og Videhei! Jeg kommer igjen.

Videheia_tommetanker

Jeg ser rare ting i vanlige ting

Posted on February 8, 2020 by tommetanker

spoonowl_tommetanker

Jeg står og fantaserer. Blant tenger og skrujern står jeg bøyd og bøyer gafler. Inne i mitt lille rom. Jeg vrir på teskjeer og ødelegger visper. Jeg ser rare ting i vanlige ting. Det har jeg egentlig alltid gjort. Gøy for meg men ikke alltid for andre. Jeg lurer på hva skohornet kan bli helt til jeg vet at pastaskjeen kan bli en Pastosaur. Norsk Misjonssambands Gjenbruksbutikk har økt sin dekketøyomsetning betraktelig siden jeg begynte med dette. Tror kanskje betjeningen korset seg aldri så lite i det jeg kom til kassa med totalt umatchbare skjeer, gafler, teskjeer og en visp. Men dem om det. Jeg trenger jo egentlig alle de velsignelser jeg kan få, – så , takk. Noen poser klinkekuler og en tur i fjæra ordnet resten av utstyret.

pastosaur_tommetanker

Så stod jeg der og lot tankene fly og fantasien få fritt spillerom. Av og til løp jeg inn i stua og tok en avsjekk av hva jeg holdt på med. Enten rista kona på hodet eller så smilte hun. Og smilte hun løp jeg inn igjen og foredlet ideen. Rista hun på hodet viste jeg at dette var moro bare for meg.

Jeg synes det ble litt kult, de tingene som fikk kona til å smile, men det er kanskje bare inne i mitt forskrudde hode.

Et det noen andre som synes dette er en god ide?

Uansett så kommer hele slekta med ukjente og kjente til å få harde pakker til neste jul.

bestikk_tommetanker bestikket_tommetanker

Sámi álbmotbeaivi. Same, same,- but different.

Posted on February 6, 2020 by tommetanker

Gratulerer fra en søring. 6. februar er Samenes nasjonaldag. Som en nykoktpaltorsk med flad panne og kuldevegring er det stilig at vi i samme land har sameland. Ett stolt og fargerikt folk som ingen skjønner hva sier. Same, same,- but different. De er forskjellinge, akkurat som alle andre er forskjellige untatt deg selv. Samtidig er det du som utgjør forskjellen på hvordan de som er forskjellige blir behandlet. Og samene har fått sin del av nasjonalt tyn opp igjennom. Men vi som er vanlige dødelige søringer, det vil si de fleste søringer har evig liv, skal være stolt at vi bor i et land med en urbefolkning som verdsetter sin arv. Min kones bestefar var same, så det finnes ei bøtte sameblod i slekta. Kulturarven som dette folket bidrar med er stor. Jeg har aldri vært i Finnmark og opplevd skikkelig sameliv,- men det står på ønskelista. Hill, hill til samenes dag…

View original post 92 more words

Undringens Odderøya

Posted on February 3, 2020 by tommetanker

odderøya_kunst_tommetanker

“Hvorfor kommer det julekuler ut av treet bestefar?”. “Hæ?” svarte jeg og så i retningen av spørsmåls-stilleren. En 4-åring satt og undret seg ved siden av et tre som det kom julekuler ut av. Et flott, men rart, skue. Dette var det fjortende Hvorfor spørsmålet jeg hadde fått på denne turen.

Odderøya er et fantastisk turområde for små føtter. Godt merket og mye å se på. Det er opp og ned og dit og bort. Det er undring over alt. Aldri langt mellom hver gang noe spennende åpenbarer seg. Vi kan gå i strandkanten og undres over naturens skaperkraft. Vi kan gå i skyttergraver og undres over menneskers dumhet. “Hva skal en kanon brukes til?”, lurer 4-åringen. Jeg prøver å forklare. Mens jeg snakker hører jeg hvor rart det høres ut. “Hvorfor skal vi skyte på andre bestefar?” Ikke lett å svare på det spørsmålet.

kanon_odderøya_tommetanker

Odderøyas fortid er heldigvis ikke dens fremtid. Nå er Odderøya et minnesmerke over tider vi ikke vil ha igjen. Samtidig er det en aktuell øy som viser oss mennesker med kreative krefter. Det er gallerier i fleng. Kunst over alt.

“Hvorfor henger det kropper i trærne?” “Hvorfor er alle fuglekassene så fine?” “Hvorfor stikker det en fisk opp av taket på huset bestefar?” Jeg kan ikke svare på noen ting, så vi prøver å finne på svarene sammen.

Det er kanskje den beste måten. Takk Odderøya.

Les mer om historien her;

http://odderoya.no/odderoyas-venner-gir-ut-historisk-kart

Gammelt kart fra 1885.

amt2_lister-og-mandals-amt-42_1885

Sellerijuice. Stang inn!

Posted on February 1, 2020 by tommetanker

sellerijuice_tommetanker

Jeg tror stangsellerijuice er stang inn og ikke stang ut. Det er ikke godt og det er heller ikke vondt, så hvorfor ikke. Sellerijuice skal ha en rekke gode helse-effekter i følge Medical-Medium forfatteren Anthony Williams. I noen måneder nå har dette vært min frokost. To glass med grønn juice. På den lokale menybutikken har de årsrekord i omsetningen av økologisk stangselleri. Det har gått så langt at de ikke sperrer opp øynene lenger når jeg kommer til kassa med 6 bunter stangselleri og ingenting annet.

“Du holder på” sier de bare.

En grønn bølge av stangsellerijuice skyller over Norge og Instagram-verden.
Etter hans oppskrift ble delt på Gwyneth Paltrows nettsted Goop, har grønn «mirakeljuice» laget av stangselleri virkelig blitt trendy i influencer-kretser. Williams Instagram-konto har nå over 2,2 millioner følgere.

Han er en medisinsk klarsynt som har skrevet mange bøker om ulike planters helbredende krefter. Om tilstander og symptomer som kan avhjelpes med riktig valg av grøntfor. Om Livsforvandlende mat. Mange skolemedisinere skulle vel helst sett at Anthony selv ble kvernet i Juicemaskinen. Men dem om det. Jeg har opplevd nok i mitt lille liv til å vite at mange kan litt, men ingen kan alt. Derfor velger jeg også å lytte på andre enn boklærde.

Og et grønnere kosthold er bra. Og om valgene av riktig frukt og grønt kan bedre kroppen og velværen så hvorfor ikke lytte til hans råd. Kanskje han har rett. Han vet jo helt sikkert et lass mer enn meg om dette.

Hvorfor ikke prøve, så kan en selv kjenne etter.

Stangsellerijuice er nok stang inn tror jeg.

stangselleri_fordeler

Bok om stangselleri

https://www.energica.no/_stangsellerijuice-anthony-william-9788202641511

https://www.instagram.com/medicalmedium/

Nattevandring til Lille Prekestolen

Posted on January 30, 2020 by tommetanker

nattevandring_6_tommetanker Det er ikke mørkt alt som er svart. Av og til er det jækla høyt. På Lille Prekestolen i Vågsbygdskogen er det langt ned selv om det er mørkt. Litt underlig at en føler på høydeskrekk uten å se at det er høyt. Men vi visste jo at det var et svart hull på andre siden av kanten. Det var en ny opplevelse for meg å gå inn i mørket på denne måten.

nattevandring_8_tommetanker

Jeg går mye tur med lys i panna, men alltid alene. I går ringte en nygammel venn og spurte om jeg ble med inn i svarte natta. De var en gjeng som gikk turer i mørket. Jeg takket ja og møtte opp i Vågsbygd. Vi var fire turkledde menn med hodelykt som begav oss av gårde i et voldsomt tempo. Når jeg går alene så tusler jeg, hjertet holder hvilepuls og jeg forsvinner like mye inn i mine egne tanker som inn i mørket.

nattevandring_3_tommetanker

Slik var det ikke her. Sammen med disse herrene gikk beina som trommestikker, hjertet hadde konstant makspuls, lungene manglet oksygen og de forventet at jeg skulle holde en meningsfull samtale samtidig. Det var en ny måte å gå på tur for meg. Mørket og stillheten som omgav oss i skogen glemte vi helt. Vi pratet mer, og mye, om alt. Jeg lærte fort mye om livene til de jeg gikk med, og de kanskje litt om mitt. Det var rett og slett gøy. 7,3 km på våte stier gikk fort. Halvveis kom vi til lett spektakulære Lille Prekestolen. Selv i mørket følte vi storheten av stedet.

Men dette var turen hvor målet telte mindre og turen telte mer.

nattevandring_4_tommetanker

Takk for turen.

nattevandring_5_tommetanker

Jeg må skifte ut gjerdet rundt hytta.

Posted on January 29, 2020 by tommetanker

sommerkroppen_tommetanker

Kong vinter har tatt sommerferie allerede og gradene stiger. Selv om det bare er i slutten av januar har jeg tatt det en overordnet avgjørelse som angår sommerkroppen. Jeg tror sommeren kommer uvanlig tidlig i år. Jeg skal være føre var.

Punkt 1. Jeg har leid inn en PT. En Personlig Trener. Det er dyrt. Men vi har et trenings-senter like ved der jeg bor så det skaper ikke så mye forrykkelser i dagens aktivitet. Det er vel verdt pengene. Dessuten er det veldig praktisk siden jeg ikke liker å trene selv.

Punkt2. Gjerdet rundt hytta må renoveres. Det er ikke så gammelt, men jeg ser at ønsket effekt ikke kan oppnås med småmasket grønn netting. Jeg må i alle fall skifte ut de lengdene som sees fra sjøen og fra ankomsten til hytta. Større maskevidde må nok til om jeg skal skape den rette illusjonen.

Det er bare å sette i gang før varmen virkelig kommer.

Et godt boligmarked

Posted on January 26, 2020 by tommetanker

utsolgt_eiendomsmegler

Kristiansand er tydeligvis en populær by. Alle vil bo her. For oss som har bodd her hele livet er jo det egentlig selvforklarende. Kristiansand er en fin fin by. Og hvor populær Kristiansand egentlig er, så jeg her en kveld i vinduene til eiendomsmegleren på hjørnet. Der var alle prospektrammene tomme. De var Utsolgt? Hvem skulle tro det. En eiendomsmegler er utsolgt. Kristiansand er Kristiansand. Flere og flere skjønner det.

Av og til får du deg en knekk

Posted on January 25, 2020 by tommetanker

trær_jeg_har_møtt_2_tommetanker

Går du på trynet, kan du reise deg igjen. Er dagen i dag ganske mørk, kommer solen opp i morgen. Møter du veggen kan du alltid snu deg. Knekker du noe vil det gro sammen igjen. Naturen er et fint og lykkelig bevis på hvordan ting leger seg. Hvordan ting kan bli bra igjen. Det er en fantastisk egenskap vi har. Alle vi som lever på denne jorda. Vi kan reise oss etter et fall. Vi kan rette oss opp igjen. Eiketreet jeg møtte ikke langt fra Fiåsen er et bevis på at livet ikke er over om du får deg en knekk. En gang opplevde det alle trærs mareritt. Det knakk. Men treet ville det tydeligvis annerledes. Det reiste seg igjen. Jeg tror det tok litt tid, men det reiste seg.

Jeg har muligens møtt flere trær i mitt liv enn mennesker. De vokser og gror og lever et liv der de en gang startet det. Av og til går jeg bort og legger hånden på treet og sier , “Hei!” Godt jobba.” Jeg vet ikke om treet hører meg, men jeg liker å tro det.

fiåsen_tommetanker Skogen er kanskje finest akkurat nå. Uten blader på trær og busker kan du se langt, og se flere. Møte mange. Skogen er mitt sted for å klarne hodet og rette ryggen. Min kone gir meg kraft til å gå ut og tømme tankene. Til å se lys der det er skumring. Jeg er en grubler når ting går i mot. Spesielt hvis mennesker skuffer meg. Jeg tror naivt på det gode i folk, og opplever som oftest det. Av og til ikke. Da blir jeg skuffet. Min kone hiver meg ut i skogen.