!

Hva med å bevare trefasaden til Markensgate 32. Bevare den gamle stilen. Bevare den visuelle kosen og riv alt annet. Stapp et glasstårn eller noe annet ned igjennom det gamle taket! Da kan du gå inn fra Markens,  gjennom den gamle døra og inn i et større, nyere rom. Et nytt bygg, muligens litt finere enn jeg har skissert her, kan reise seg opp og ut av taket til det gamle hvite huset.

Vi bor i en fin by og har ei fin gågate. Vi må forsøke å holde den fin. Den må fornyes og effektiviseres, men tradisjon og kultur må bevares også. Det er ikke så mange hvite “sørlandshus” igjen i Markens. Jeg synes ikke planene til han som skal bygge ut dette er med på å gjøre byen finere. Bygg skal være effektive og bygg må generere penger til de som har penger. Men byggene i Markens må også gi noe mer enn penger i banken til eierne. Kristiansand er en kose-by og ikke en storby. Utbyggerne kan velge å sette spor etter seg. Gjøre det lille, eller det store, ekstra, når de skal endre noe. Utbyggerne av Torvkvartalet har klart det. De har laget nytt og gjort det finere og bedre men beholdt noe av det gamle. De har beholdt kosen.

De har et stort ansvar de som bestemmer her i byen. Vi vanlige fotfolk kan være enige eller uenige. Jeg er oldschool og liker mye av det gamle, men også det, innovative og morsomme. Jeg liker å bli overrasket. Håper de klarer å tenke nytt ennå en gang når det gjelder dette fine lille torvet i byen vår.

Slik vil utbygger at det skal bli.

Nei. Dette har ikke noe med nye ledere i KrF å gjøre. Det handler om meg selv. Jeg går ut. Det er det jeg gjør. 1 time hver kveld. Nesten. Ofte seint og ofte i stummende mørke. Inn i skogen. På en eller annen måte jobber hodet best når det ikke jobber. Omgitt av mørke og stillhet kommer ofte den gode ideen sigende. Jeg lykkes liksom helt uten trening. Helt uten å forsøke. Det føles litt som juks. For jeg bare går der og prøver å ikke tenke. Men så tenker jeg allikevel. Underbevisstheten kan nå inn til erfaringer og visuelle inntrykk som ellers er langt utenfor rekkevidde. Det er fantastisk. Og mange jeg har møtt i min karriere sier det samme. De jobber best når de ikke vet at de tenker. Plutselig kommer det et bilde i hodet, en lyd, en løsning, et svar. Det er en underlig deilighet i akkurat det. En oppgave mottas av en kunde og blir registrert og katalogisert før den sendes inn i hjernens hovedinngang. Siden blir denne oppgaven flyttet opp og ned i etasjene til du helt mister oversikten over hvilken etasje og hvilket rom den befinner seg i. Prøver igjen i morgen tenker jeg og går videre. Så går jeg tur i mørket.

Så kommer ideen. Kreativ uten å skjønne hvorfor. Kanskje det er månens fyrverkeri som på virker meg.

I seng med fienden, heter det. Hold dine venner nære, men dine fiender nærmere, heter det. Og kanskje det er noe i det. Når KrF og FrP slår sine kloke hoder sammen må det vel kanskje grunne i slike tanker. Men hva vet vel jeg. Selv er jeg en politisk analfabet vokst opp i en overmetta kristen landsdel. Akkurat det har jeg ikke tatt nevneverdig skade av. Ei heller blitt spesielt velsignet av. Jeg bryr meg ikke mer om politikk enn at jeg leser et innlegg i ny og ne og ser på en politisk debatt i reklamepausen på Transformers. Og litt får jeg med meg i sidesynet. Mennesker jeg møter gir også inntrykk og min oppvekst med ulike venner har satt spor. Så selv om jeg ikke kan mye politikk så stemmer jeg ved alle valg. Jeg stemmer etter hjertet og ikke statistikk. Jeg kan lite om vippeposisjoner.Ikke annet enn at begge finnes i lekeparker. Også i Stortingets. Jeg velger side etter hva jeg føler er essensen i partiet eller personen det skal stemmes over. Jeg stemmer det jeg tror er rett.  Politikk er et spill og politikere er gamblere. Like før vi ser Erna bytte plass med Carew i spill reklamene; Chill og Spill. Alle er troverdige helt til de ikke er det lenger. Og alle kan lett snakke meg i senk. Enten de er Frp eller Krf, Røde eller Grønne. Alle kan mer enn meg. Jeg kan ikke nok i noen saker til at ikke alle de på stortinget kunne ha overbevist meg om at de har rett. Derfor søker jeg etter det jeg oppfatter som essensen. Essensen av en sak eller parti. Allikevel.

Hareide overrasket på sensommeren og gjorde min verden litt lettere. For jeg har egentlig alltid undret meg over at essensen i KRF kan matche essensen i Høyre, eller enda mer underlig essensen av Fremskrittspartiet. Jeg har liksom alltid oppfattet kristenverdiene som “vi” og “deg først”, og ikke “meg først” og “de”.

Og i min verden er de partiene som noen kaller venstresiden de som jeg ligger i kategorien samlende og inkluderende. De som jeg mener ønsker det godt for alle før enkeltindividet. Så mens de blå partiene nå kappet om å vise hvor kristenvennlige de var, og sørlendinger var i sjokk over Hareides utspill og foldet sine hender, satt jeg her og følte liksom at Kristelig Folkeparti endelig hadde funnet veien.

Men siden dette er Kristelig Flokeparti tok jeg jaggu meg feil.

På ny er jeg i villrede og denne underlige troen og Stortingets Casino; Comeon.

Chill og spill! Vedder på at Robstad fikk FrP sine longs på kjøpet..

Aldri mer tomme tanker! Jeg fikk så lyst på en toseter med en heftig stor motor og stor tank. En ny bil hvor rekkeviddeangsten aldri er innen rekkevidde. For jeg så en tøff en parkert like ved Markens i Kristiansand. “En slik en vil jeg ha!”, tenkte jeg. Jeg har tenkt tankene lenge og nå er det kanskje på tide å sette planen ut i livet.

Kona reiste til Spania i dag så hun skal få det som en overraskelse når jeg henter henne på flyplassen om en ukes tid. Hun har selv lekt med tanken om en toseter så jeg tror hun blir glad. Fordelen med en slik bil er jo at tanken aldri blir tom, nesten.

Eller tenker jeg feil om tanken.

Uansett. Tøft av Christiansand Bryggeri