Da snøen kom til kirken. Det 5. element.
Det var kanskje den sureste dagen, men det var også den vakreste. Fredagen da snøen kom til Kristiansand. Snøen var en stund blautere enn regn og av og til virket det som den ikke kom fra oven, men fra der borte et sted. Som å være midt inni en Paintball kamp hvor oppgaven var å skyte nettopp meg med hvite blaute baller. Men det skjedde noe med snøen. Det samme som skjer med alle som kommer til Sørlandet og Kristiansand. Den roa seg. Og selv om hetter, goretex, techtex, mextex og umbrellaparaplyer var påkrevd kl. 18.05 foran Domkirka så senka stillheten seg i det lysshowet startet denne nest siste visningsdagen. Magien startet på kirkeveggen. De blå strekene jeg kjenner så godt. Men mellom meg og kirken kom en ny dimensjon. Snøen som blåste forbi. Den tok med seg lyset mens den virvlet i luftrommet over oss og rundt oss. Det virket nesten som snøkrystallene bevarte lyset på sin ferd videre. Det var lysshow i 5 dimensjoner. Det var den sureste dagen men noe av det vakreste jeg noen gang har sett. Takk snø. Du la til et ekstra lag magi i øynene mine.
Hva ligger under ditt juletre? Hva ligger under mitt juletre? Hva ligger under Michaelas juletre? Jeg undres. De fleste har reist hjem nå. Tiggerne. De dro sist lørdag til Oslo, for så å ta buss ned gjennom landene til de kom hjem. Hjem til mann og barn og koner og familie. Hjem til slekt og venner. Hjem til sine liv der nede et sted. Maria er hjemme nå, håper jeg. Hun gamle med bare ett øye. Og Michaela, som pleier å sitte utenfor Det Hvite Hus i Markens. Hun skulle også hjem til jul. Jeg traff Michaela på Hennes og Mauritz en dag. Hun kjøpte julepresanger for litt av pengene hun har tigget, fått eller tjent. Hun stod ved kurven med varer som gikk ut av sortimentet. Hun kjøpte noen billige sjampoflasker. De skulle bli julegaver til de der hjemme. Jeg lurer på hvordan julen blir hos henne. Hun liker Kristiansand, men ville hjem til jul. De siste ukene har de sittet ved hvert sitt juletre og tigget. Under juletreet de sitter ved har de lagret sine salgsvarer. Sine strikketing. Lurer på om noen av de tingene ligger under noen av våre juletrær. Jeg lurer på om de har juletre der de bor.
Et underlig ord med betydningen akutt, brått, direkte, fluks, fluksens, flyktig, fortere enn svint, i en fei, kortvarig, kvikt, lynkjapt, med det samme, med en gang, momentan, nå, plutselig, på flekken, på rekordtid, på røde rappet, på timen, straks, svint, umiddelbar, uventet, øyeblikkelig .
Det var noen som falt i staver. I alle fall jeg. “Fantastisk. Magisk. Vakkert”. I kommentarfeltene her ute i det store digitale universet er det gledelig mange tomler i været, hjerter og smilende fjes. Mange små snutter av Juleshowet på fasaden til Kristiansand Domkirke har blitt postet på vegger og flyter rundt i ulike kanaler. De gode ordene forteller oss at vi har klart å skape det vi prøvde på; Høytid og Julestemning for store og små. Alle gode, og høye makter har stått oss bi. En blir jo litt nervøs og svetter og stammer en smule i det en skal forsøke å få betong til å se ut som Stavkirke. Men det viser seg at vi hadde stavekontroll så det holdt. Juleshowet på fasaden til Kristiansand ble en suksess fra første visning. Takk Kristiansand. Her er Kvadraturforeningens film av showet. Men prøv å se det live. Det er da varmen kommer.
Jeg tenker ikke på stort annet om dagen. “O Jul med din 3-D og veldig, veldig lyst”. Tankene går i høygir i det høyeste. Det surrer og går i hodet mitt. Juleshowet står på repeat inne i hjernebarken. Alle detaljer i showet vårt er nå på plass og vi har hatt visning for oss selv på veggen på kontoret. Jeg fikk tårer i øynene av noe jeg selv kjenner ut og inn. Føler meg like lettrørt som Brøndbo. Men jeg er egentlig ikke nervøs i nervan. For alle gode krefter jobber for at alt skal virke. Vi er så heldige at vi har mange flinke folk med oss. For i tillegg til det vi lager er det er rett og slett mye teknikk som skal settes sammen. Og virke. De som kjenner meg vet at jeg er flik til å sette sammen ting, men det er sjeldent de virker. Jeg er nok flinkest med det tekniske på avstand. Heldigvis fulgte det dyktige folk med projektorene som vi skal bruke til å belyse domkirkens fasade. 32 tusen lumens ganger seks. Rett og slett mye lys som skal virke samtidig . Alt skal settes rett sammen og virke, virke virke virke. Gudd og Gudd! Og ja, han er med oss han og. Domkirkens folk er virkelig med oss. Kommunens folk er med oss. Event-selskapet BestEvent er med oss og ikke minst alle i Kvadraturforeningen. Jeg er nervøs uten å føle noe forventningspress, det er heller forventnings glede. Ingen prestasjonsangst heller, mer prestasjonsglede. Om to dager skal alt virke og flere kan glede seg sammen med oss. Håper jeg også virker fram til da.
Det ante meg. Før eller siden måtte jeg møte veggen. Det kom ikke uventet og det kom heller ikke som en overraskelse. Så det ante meg at noe var i gjære. Inne i veggen. Og i det jeg åpnet den opp så jeg det jeg til nå hadde ant. Pill råtten fra vinduet og ned. For mine to gamle vinduer i den gamle hytteveggen har ikke klart å holde tett. De holdt ikke vann for å si det rett ut. Men allikevel, jeg er ikke sint, de har gjort er god jobb. De har kjempet mot vær og vind i 60 år og fortjener et liv etter døden. Salt- og stormfritt. Veggen må jo fikses tenker jeg. Eller skal jeg satse på en sommer slik vi hadde i år. Da trenger jeg ikke henge opp noe annet enn en rullgardin. Dessverre tilsier mitt noe svekkede erfaringsgrunnlag at somrene ikke alltid er slik. Så jeg må nok bygge opp en vegg igjen som er ferdig til april. Så jeg har litt tid.
! 