En reklamefilm som satt meg i undring fra første stund. Her er det noen som har tenkt lange tanker. Filmen er hele 8 år gammel, men for meg er den ny. Og det er en god film. En ting er å få en god ide som utgangspunkt. Men det å kle det inn på denne måten er for meg litt magisk. Dessverre tror jeg ideen går mange hus forbi over bekken etter høystakken. Den er så godt fortalt at den ikke helt kler et reklamefilmformat. Jeg jobber som såkalt kreativ og tankene mine assosierer muligens mer enn mange. I min bransje skal vi liksom leve av kreativitet og nyskaping. Dessverre leverer vi for det meste opplagtheter og samlebåndstoff. Derfor er det gøy å se denne filmen. Stoppe og forsøke å tenke tankene til de som har laget det. Fra første ide til endelig film. Og filmen budskap kan lett overføres til nesten alt. Uansett hvor irriterende noe er , så er det sannsynlig godt for noe. Du må bare se etter de positive egenskapene. Hill, hill til  kreatørene. Og ikke minst,  – hill hill til kunden som turte å bli med på dette. Og hill, hill til grønn kraft. Og hill hilll til Ole som tipset meg om denne.

Ambulansepersonell, brannmannskap og pizzabud har ikke mye til felles. Men noe har de. Når vakttelfonen kimer hos pizzabakeren i Peking er det best å få rævva i gir. Ting må skje fort, fort, fort. Pizzaen må ikke lunkne. De trenger å komme fra A til B så fort som mulig. He, he. Det finnes dyktige folk over alt. Og det gleder mitt kreative hjerte. Men dette tror jeg er første gang at jeg knegger i mitt skjeggløse ansikt over en annonseserie fra Kina. Hill, hill til idemakerne i Reklamebyrået Grey i Beijing og Art Director Marx Zhu og He Jun. Hvorfor ikke fortelle om effektiviteten til undergrunnen på det her viset. De som virkelig trenger å komme frem fort velger Beijing Subway.

God tur. http://www.travelchinaguide.com/cityguides/beijing/transportation/subway.htm

Warum nicht? Tenkte min uatletiske verrükte engelske venn. “Det er 10 år siden jeg ble deportert fra Kristiansand og Norway, og 10 år siden jeg solgte min første coffee cup from Little Italy Coffee Wagon.” ” I have to feire dette!” Og som tenkt så gjort. Simon er meget sannsynlig den første som av fri vilje og uten synlige mentale feil velger å sende en kaffekopp ut i verdensrommet. Det er jo ofte ikke det første man tenker på nå når man brygger seg en god kopp kaffe. Men Simon er ikke helt som andre. Fra sin første solgte kaffekopp i 2005 har han nå klart å lage 4 espresso barer i London. Hyggelige stopp hvor humor, service, kos og kaffe hører hjemme. Og denne barristaen har altså nå sendt en kopp kaffe oppover til himmels. Hill, hill. Fantastisk ide og fantastisk film. Og er du i London, finn en Little Italy Espresso Bar. Rett og slett himmelsk kaffe.

https://vimeo.com/122427131 http://www.littleitalyespressobar.com/index.html

Hunder har seg. De eier ikke blygsel når saftene syder og koker over i den aller minste hjernen. Alt som kan humpes på blir humpa på. Om det er levende eller dødt. Og i motsetning til enkelte jeg kjenner er de ikke kresne i valg av partner. Stor, liten, mulig, umulig, samme rase, stubbe. Alt går i løpetia. Og dessverre er det stor motstand og utstrakt uvitenhet om forplantningshemmende midler i de fleste hundemiljøer. Det er opp til oss mennesker å stoppe dem i tide, eller ta forholdsregler på vegne av våre beste testosteronfylte firbente venner. Visste du at et par hunder som har seg kan i teorien lage ei slekt på 67.000 individer i løpet av kun 7 år. Litt skummelt å tenke på. Og i andre land er dette et problem. Løshunder og hundeeieres likegyldighet fører til mange dyretragedier.

I Puerto Rico har det gått en kampanje for Pet SOS, en dyrevernorganisasjon, som ikke løfter pekefingeren, men spiller på smilet og fornuften hos de som har hund. Kul annonse og flott laget. Hill hill til Art Director Christopher Rodriguez i TBWA i San Juan i Puerto Rico og selvfølgenlig hill, hill til illustratør Juan Carlos Montes.

http://petsospr.org/

Make love!. Not dogs.

I disse religionstider,- Bønner er ikke for alle. He, he. Egentlig alt som trenger å sies. 4 astronauter langt hjemmenfra. He, he. En kreativ kort liten film som gjorde at jeg smiler hele veien hjem til middag. Laget av Comic Animations. Hill, hill.

Takk Ole for fliretipset.

http://www.comicanimations.com/

De fleste reklamefilmer går inn og ut av det ene øret før de forsvinner. Ideløse glatte små filmer om ting en ikke er intressert i. På den annen side kommer de som er bra. Enkelte er så gode at du skulle ønske du hadde laget dem selv. Og så er det de som er så underlige at du tenker; “What the Fuck?”…….. , eller ” Hva i helsike?” , eller som de sier i Mandal, “Piskadausen!”.   Denne er en slik en. En påkostet produksjon. Masse statister. Masse utstyr. Ingenting om fordelen ved produktet. Bare surrealistisk rar. Og en uvanlig slutt. Hmmmm. Hele filmcrewet i Japan har spist fleinsopp. Men allikevel, -den satt seg. Nå husker jeg produktet og produktnavnet, så i mitt forvirrede sinn så funka reklamen. Allikevel forstår jeg det ikke.

Filmen er laget av reklamebyrået Dentsu i Tokyo, Japan for kunden Flavorstone.

http://www.thane.com/fs/

http://www.dentsu.com/