Gå ut å se. Akkurat nå er det dødsfint ute. Vakkert forfall. Små mirakler for den som ser etter. Vissenheten og forråtnelsen omgir oss på alle kanter. Naturen gjør seg klar for vinter og mørke, natt og kulde. Og mens våren eksploderer i friskhet og frodighet viser høsten oss sin magi gjennom døden. Eller i naturen finnes det vel egentlig ingen død, bare resirkulering og gjenbruk. Ting endrer bare form og funksjon. Planter og trær suger sommerens kraft inn til kjernen og ned i røttene og takker sine blader og blomster for selskapet. Frø letter og lander og håper på et annet liv etter vinteren. Små spede knopper finnes allerede, men forbereder seg på måneders ventetid. Det grønne forsvinner og går inn i en grå sesong. Men først tar de et fantastisk farvel. Man trenger ikke være på en fjelltopp over tregrensa for å oppleve høstens trolldom. Det holder å gå ut.

Takk 1. Vennesla Speidergruppe og Setesdalsbanen. Jeg tror de har det samme valgspråket. Alltid Beredt! For dere gjorde dagen spesiell, og vi følte vi var med på noe eksklusivt. En liten annonse i avisen, kombinert med at et barnebarn var utlånt til oss gjorde at vi tok annonsen på ordet og havnet på sporet. Maya, Tomm og Lucas gjorde som speiderne og vi kom oss ut. Opp til Vennesla, til Grovane Stasjon, til gamle ærverdige Setesdalsbanen som var fyrt opp for anledningen. Først en topp, og engasjert omvisning i verksteds-hallene til Setesdalsbanen. En som kunne uendelig mye om disse gamle togene, og samtidig hadde evnen til å formidle, tok oss rundt i gamle, oljemetta tog-verksteder. Og i det toget peib, heiv vi oss om bord, sammen med en haug foreldre, besteforeldre og storøyde forventningfulle barn og barnebarn. Jeg tror vi satt på 3. klasse, men det føltes som første. En knirkete spennende togtur langs gamle skinner ble premiert med speidernes leirsted ved Paulen Gård. Der hadde de dekket jordene for oss. Gapahuker, stubbestoler og glo-klare bålgroper ventet på oss. Høstsola skinte mens vi kunne bli med på øksekasting, speiderkarusell og rebusløype. Ei lita jente stod storøyd ved taukarusellen og spurte ei venninne; “Ka tykke du e best? Vanlig karusell, eller heimelaga?” Jeg tror den heimelaga var best. Barnebarnet vårt traff på andres barnebarn og vi traff på andre foreldre og besteforeldre mens kaffe og pølser ble avslappende traktert ved bålet.

Takk igjen. Skikkelig laid-back god-stemning på en fin-fin dag.

Jegersberg er fint og bymarka er smukk. Men prøv Tveit neste gang. Den Omvendte Båt er jo sjelden tom. Den må daglig øses for folk. Det er fint der, og lett å finne frem, men gudd. Du er aldri alene. Og litt alenetid på skogsturer er en nødvendighet. Muligheten til å lytte til en bekk. Tenke på en pinne. Titte bak et rotvelt. Det å kunne gå i egne tanker, og ikke andres. På Tveit kan du oppleve litt mer natur og mye mindre terrengkarusell-latexfolk. På Tveit finner du turer i fleng. Jeg gikk der i går. Til Havsyn, 160 meter over havet og like fin utsikt som Båden. Det var meg og Bjørn som gikk, og ingen andre. Det er usedvanlig godt merkede løyper, med skilt og kart og pekepinner og blåmerker. Og fra parkeringen innenfor idrettsbanene på Dønnestad er det mange retninger å velge mellom. Alle like godt merket. Ta turen. Opplev noen nye trær og trø ned i noen nye myrhull. Snubl i noen nye røtter og få nye innsikter ved nye utsikter. I tillegg er folk fra Tveit ganske hyggelige om du skulle treffe på noen.

Se masse tur-muligheter her:

Click to access attach

En fin aftenstur ble finere i går. For i går var det ikke bare jeg som tok turtøyet på og knyttet skoene med de tjukke lissene. Maya ble med. Vi kledde oss etter de duskregnforholdene det var og tok veien inn i Randesunds bondeland. Og turen vi skulle på er ikke så lang, men den er jaggu meg fin. For i går gikk vi opp på Sotåsen, ikke langt fra Dolsvåg. Det var grått og flott og stille i skogen. Stien lå foran oss, gulprikkete av høstblader. Mosegrodde steiner og sleipe fururøtter la vi bak oss og kom opp til en deilig ettermiddagsutsikt. Naturen serverte oss sin flotteste dessert. Fine mørke skyer åpnet seg for å slippe solen frem til Maya som stod der og beundret den allerede flotte utsikten. I et anfall av total mangel på selvinnsikt satte jeg kamera på 10 sekunders selvutløser og skvatt frem til Maya. Jeg tenkte at jeg skulle bli med inn i denne flotte naturen sammen med Maya. Det jeg overså er at jeg som regel gjør jeg meg best i stummende mørke eller i uvanlig sterkt motlys. Bjørn sa en gang at jeg er med som pynt på turer, men jeg tror han var satirisk. Og som regel blir jeg oversett når jeg fotograferes sammen med andre. Men denne gangen overrasket både kameraet og naturen oss alle. Det ble et perfekt bilde hvor forgrunnen er like fin som bakgrunnen. Og det var slik denne turen ble. Fin, fin. På vei tilbake tok vi veien langs gamle blodslitbygde murer og forbi et ekorns herremåltid. Fint med godt selskap på en kveldstur.

Smilefjes. Endelig. Jeg sitter her med et smilefjes. Ikke sånt som må lastes ned eller lastes opp eller lastes bort eller bare blir til en last. Nei, dette er skikkelig analogt ekte og sitter nedenfor nesa i ansiktet mitt. Og det skulle ikke så mye til. Bare en liten melding fra en kamerat;-  “Tur te Båden i morra?”. Og for den mindre lokalkjente så er Båden et kosenavn for Den Omvendte Båt, som igjen er et lokalt turmål utenfor Kristiansand. 224 meter over havet og med fritt utsyn ut over den Sørlandske skjærgård og Kristiansand By. Men i går var ingen dag med gode utsikter. Regn i lufta, kaldt og grått. Det var stress på jobb, og jeg hadde vondt i nakken. Faktisk så pass vondt at når jeg kjørte bil måtte jeg snu hele bilen for å kunne se i speilet. Men det er en annen sak. Jeg fikk denne meldingen fra Bjørn og jeg svarte ja, og med det så jeg lys i enden av denne grå dagen. Og enda en venn ble med, Arild,- Skogsturens oppfinner. Og vi møttes og gikk. I tre timer gikk vi. Noen ganger stille, men ikke ofte. Turen var fin, men vennskapet var bedre. Det er så fint å gå slik. Jeg går ofte alene i skogen som meditasjon og avspenning og av og til bare for å være. Men en slik tur med gode venner er rett og slett bare godt langt inn i ryggmargen. Det var fortsatt vått og grått og glatt og ikke flatt. Jeg hadde fortsatt vondt i nakken. Men inni meg skinte solen. Takk for turen Bjørn og Arild.

Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig kalles fenomenet litt uhøytidelig for supersaumåneformørkelse. Slike er det ikke ofte man ser i Norge. Sist var i 1982, men den var ikke like stor. Og dere kan takke meg og jobben min for dette. Vi driver med mye spektakulært på jobben om dagen. Og denne gangen klarte vi å få hele verden til å se vår vei. Ved hjelp av en stor porsjon fantasi og ennå mer tullball, klarte vi å utnytte solens kraftige stråler til å lyse vår vei. Som en diger projektor stilte vi inn og målte opp for så å gjennomføre hele prosjektet i natt. Horder av månetilbedere og andre lunatics holdt seg våkne og kikket på arrangementet. Eller er det bare jeg som har Månesyke?

Månesyke. Det engelske ordet ”lunatic” betyr sinnsyk og kommer fra det latinske ordet luna, som betyr måne. Sinnssykeloven i England fra 1824 (The lunacy Act) slo fast at folk kunne bli gale ved fullmåne, og at det var flere mord og selvmord nettopp da.

Varulven. I mange land er det nettopp ved fullmåne at enkelte mennesker forvandles til halvt ulv, halv menneske. Dagen etter husker ikke vedkommende noe og lever et normalt liv som menneske frem til neste fullmåne. Og overlever du et bitt fra en varulv, blir du selv en varulv.

Elgpåkjørsler. Rundt fullmåne er det mange fler dyrepåkjørsler ved veier og jernbane.
Transylvania-hypotesen. Fullmånen fører til mer sinnssykdom, selvmord og vold,

Søvnløshet. Uro, angst og rastløshet sliter i kroppen. Studier har vist at fullmåne har innvirkning på søvn. Ved ny- eller fullmåne er det større ladning av elektromagnetisk strøm i kroppen og mer drømmeaktivitet i løpet av søvnen.

Åndelig sensitivitet er størst ved fullmåne og nymåne, derfor holdes religiøse og kulturelle høytider akkurat da. Mange velger også å legge fasten til disse tidene.

Ølbrygging. Gjæringsprosessen øker merkbart ved fullmåne.

Paddeparring. Amfibier rundt om i verden synkroniserer sin parringsaktivitet ved fullmåne. Dette er et globalt fenomen som forskerne ikke la merke til før i 2009.
Både frosker, padder og vannsalamandere liker å parre seg i fullmåneskinn.

Ahhhh. Det er september og Hippóphae rhamnoides modnes i hagen. Disse hardtsittende Orange fristelsene. Også kaldt Tindved, Tinnan, Tinne, Tinnved, Tørn, Tørri; Tænnved eller rett og slett Støggved. Ingen pene navn her så jeg liker å bruke det de kaller buskene i Danmark og Sverige,- Havtorn. Det svinger litt mer av det navnet syntes jeg. De er gode men sure akkurat nå.  Men dersom du tyner de litt,- det vil si, – gi de ei frostnatt så blir de gode. En underlig ting skjer med bærene. Du kan plukke de nå, men da må de helst ei natt i fryseren før du bruker de. De passer ypperlig til alt. Over iskrem, inn i smoothies, som syltetøy og som kakepynt. Til og med som likør for synderne. Og buskene i seg selv er gøye. Du må ha to. Du må kjøpe deg et tvangsgiftemål. For buskene kommer i par. En hanbusk og en hunbusk. Har du bare en har du ikke bær. Du kan høre dem ha seg i hagen om våren for så å vise frem resultatene i september. Fine busker og fine bær.

URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Innvortes: Nærende styrkemiddel, øker motstandskraften mot infeksjoner som forkjølelse og influensa, styrker synet, astringerende (sammentrekkende). Utvortes: Sårhelende, bakteriedrepende, øker blodsirkulasjonen i huden.

URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Vitaminmangel, generell svekkelse, redusert motstandskraft, svakt immunforsvar, infeksjonssykdommer, forkjølelse, influensa, hjerteforstyrrelser, sykdommer i mage og tarmsystemet, innvollsorm, diaré, tarmkreft, forbrenninger, hudbetennelser, eksem og stråleskader

Tindved har mangesidig medisinsk virkning

Oljer av høy medisinsk kvalitet lages av fruktkjøttet og frøene til tindved. Disse oljene kan brukes innvortes til behandling av hjerteforstyrrelser og sykdommer i mage og tarmsystemet, bl.a. tarmkreft. En liten dobbelblind og placebokontrollert studie viste at pulverekstrakt av fruktene og bladene kunne bedre hjertefunksjonen, og en annen studie viste at en tindvedekstrakt kunne brukes både til forebygging og behandling av leverfibrose. I Finland ble det gjort en undersøkelse av virkningen av et tindvedoljepreparat i kapselform på kvinnelige pasienter med Sjøgrens syndrom (nedsatt sekresjon i tåre- og spyttkjertlene og i neseslimhinnen). Resultatet viste en generelt gunstig virkning på slimhinnene hos pasienter med denne sykdommen.

Og blir du gammel nok til at buskene blir digre og stammen tykk, så er det fantastisk brenneved, eller enda bedre . Treet blir vakkert bevart i en lekker trebolle, fat, sleiv eller kleshenger.

Litt oppskrifter finner du her:

http://matogsaan.blogspot.no/2012/10/tinvedbr.html

Jeg gledet meg over gårsdagen. Start spilte 1- 1, eller 0-0. Ikke det at jeg bryr meg,- men det gledet meg. De ble sikkert litt glad for ett poeng. Det er så mye å glede seg over. Jeg gledet meg over å fyre opp i peisen og kjenne lunken spre seg i hytta. Jeg gledet meg over en god kopp med pulverkaffe. Lyden av vannkokeren på hytta som nådde kokepunktet med et stønn. Pulveret som løste seg opp. Evergood kan fnyse, men av og til “ruler” pulverkaffen. Det gledet meg å se cabincruiseren suse utover på stille hav. Lurer på hvor de skal? For en som misliker vannscootere gledet det meg å se på 4 stykker av sorten. De var så langt ute. Akkurat der de skal være. Det gledet meg å se hobbyfiskeren trekke sine teiner kun 20 meter fra frokostbordet mitt. Han fikk ingenting, og da gledet jeg meg på krabbenes vegne. Det gledet meg å se et kvestet tre langs elva. Mon tro hvor det kommer fra? Det gledet meg å smake på syrlige blader marinert i kveldssol på min daglige skogstur. Det gledet meg å se mørket falle på og månen titte halvveis frem over fortsatt stille hav. Det var siste kveld på hytta for i år. Nå gleder jeg meg til Maya kommer hjem og til resten av dagen.

Opplevelser kommer ofte som uventede gleder. Plutselig skjer det uforutsette ting som setter spor. Og slik var det jeg møtte Bekketrollet. Som en uventet bonus på en planlagt opplevelse. I går fikk jeg altså dobbelt opp. Siden vi har vært over normalt beriket med nedbør den senere tid tenkte jeg at en tur til BoenFossen i Tveit var en god ide. Og det var det. Voldsomme krefter i en spekatakulær foss. Med et fossende  lydnivå som fortsatt sitter i hodet gikk jeg langs elva og nøt denne kraftfulle naturen. Det er fine stier langs elva, så om du ikke er dust er det en trygg tur. Og langs en av disse frodige stiene kom det en vannfull bekk på tvers. Rundt steiner, under rotvelt og over små sandbanker ålte denne bekken seg. Vill og vakker den også. Akkurat som Boen Fossen, bare i mindre skala. Og der stod han plutselig,- Bekketrollet. Og han lot som han ikke så meg. Han var akkurat i ferd med å passere en liten kulp under en liten foss i det jeg fikk øye på han. Og han stivnet momentant. Noe som er vanlig blant Bekketrollene for ikke å trekke til seg oppmerksomhet. Og jeg tok bilde mens han stod der og lot som han var en trerot. Og med BoenFossen like bak meg tenkte jeg at det var best å ikke forstyrre han for lenge. Kanskje han roper på Fossetrollet. Og da er jeg i trøbbel. Så jeg bukket ærbødig, takket for møtet og gikk videre. Nok en flott opplevelse i naturen. På tur for å se de store ting oppdager jeg ofte små ting som er vel så fine. Og de er der, så lenge jeg kommer meg ut. Og BoenFossen er flott nå, så ta turen. Kanskje du til og med får møte Bekketrollet.