Jeg er

selfie_i_skogen_tommetanker Jeg vet at jeg er. Og jeg er heldig. Jeg er. Mange vet ikke at de er. selfie_i_skogen2_tommetanker På ulike måter prøver vi mennesker å unngå oss selv. Vi må hele tiden se oss i speilet for å vite at vi er til. Mens kanskje det er de som lever uten speil som er mest til. Vi må hele tiden forbedre vårt omdømme og rykte. Vi må fornye våre ting og vår status. Vi må ha flest mulig likes, uten helt å like oss selv. Men jeg tror ikke vi er på grunn av andre. Jeg tror jeg bare kan være meg selv. Og jeg klarer det ikke nok, men jeg klarer det litt. En tur i en vakker skog tok meg til en vakker liten skogsvei hvor lyset strakk seg perfekt innover veien. Hobbyfotografen i meg våkna til liv og jeg foreviget skogens vakre uttrykk. Det var der, når jeg skulle ta et selfie i skogen, at jeg tok et bilde av mitt sanne jeg. Vel hjemme ved skrivebordet så jeg mitt skogselfie. Og det er det beste av alt. Jeg er der. Alt er lys og vakkert. Istedenfor å tenke at jeg var der det var fint. Tenker jeg nå at jeg var der og jeg var en del av det. Uten å se meg så vet jeg allikevel at jeg er. skogsvei_tommetanker

I skrivende stund

i_skrivende_stund_tommetanker

Ta vare på det vanlige, det er det du har mest av. prestekrage_tommetanker Jeg har endelig trukket ut av redet og havnet i sommer-residensen.  46 deilige kvadratmeter sørland. Jeg sitter her  og ser utover havet. Gjennom smårutede vinduer ser jeg Andersen i sin cabincruiser. Han har kanskje alle sine venner om bord. Jeg ser prestekragene foran hytta som smiler mot meg og nikker i takt med vindens behagelige melodi. Jeg ser utover haven og havet samtidig og det er en fin følelse. Fra soverommet hører jeg forsiktige lyder fra kona som er i ferd med å våkne. Jeg må koke opp noe vann så vaskebaljen kan bli fylt med deilig lunkent sommervaske vann. Det er enkle forhold på vår enkle hytte. Vi skal bli her til det blir kaldt. Uti september en gang. Spurvene klamrer seg til vindfylte meiseboller og måkene maser etter mat. Fra andre siden av fjorden hører jeg ungelatter. Det er akkurat det som skjer rundt meg i skrivende stund. Akkurat her og akkurat nå. I skrivende stund har jeg det bra. Ta vare på øyeblikkene. Også de vanlige.

akkurat_nå_tommetanker

Husk bilbelte i bibelbeltet, uansett å seint du kjører.

bilbelte latvia Husk bilbelte. Uansett å seint du kjører. For du bør kjøre seint i sommer. Start en time før. Prøv en sidevei eller to og stopp litt før du kommer frem. Sommerferie er både lykkers og ulykkers tid. Underlig dette her. Vi har fri fra de fleste forpliktelser og så må vi fortsatt skynde oss. Vi må fortsatt kjøre forbi alle bilene foran i stedet for å ta 5 minutts deilig pause. Uansett er det aller viktigst å huske på bilbelte. Uansett å seint du kjører.

Denne filmen bør sees. Vi kjenner vel alle noen som er notoriske unnasluntrere når det gjelder å bruke bilbelte. Del denne filmen med dem. Kanskje du redder et liv. Hill, hill til reklamebyrået DDB i Latvia og art direktor Pēteris Līdaka.

husk_bibelbelte_tommetanker

Velkommen til Sørlandet

husk_bibelbelte_tommetanker

Det tetter seg til på campingplasser og hyttegrender. Studentene har trukket vestover, nordover og østover og turistene kommer i horder og truer våre våtmarker. De flokker seg sammen for å nyte det våte element intravenøst på Tirsdag på Fiskebrygga og Sommer på Torvet. De skal blaude seg utenpå på skjærrane og strendene. Og disse, våre ny sørlandsmenn og kvinner fra fjern og nær koser seg på den solkysten. Og de er velkomne, for ei stund. Vi fastboende folder våre hender og trekker inn i tilfluktsbedehusene. Vi korser våre bryst og krysser våre ben. Sydende turister synder og syter og synes det er supert. Det soles og smøres og klaskes i busker og kratt. Det er sommer og det er sus og dus og pærebrus på Palmesus. Det er liv når de kommer og livet fortsetter når de drar. Det er en fin tid. Velkommen til Sørlandet. Og kjør forsiktig. Vi er troende til litt av hvert.

Aldri mer forsoving

øreklokker_tommetanker headphones_clock_tommetanker

Det hender jeg forsover meg. Og gjør jeg det blir morgenen fort litt travel. Kaffen må drikkes glovarm. T-skjorta havner bak frem akkurat som skoene og frisyren har et snev av impresjonisme over seg. I tillegg glemmer jeg det meste og husker mindre. Vel, den tid er over. Jeg har en stund jobbet med produktutvikling. Og problemstillingen er: Hvordan kan man kombinere det å falle i søvn i ro og fred og stille med det å våkne på tiden. Øreklokker med hval-lyder eller fjern fuglesang får meg til å sovne inn. Nesten for aldri å våkne mer. I alle fall er det en garanti for å forsove seg, med dertil strengt dagliglederblikk. Men selve ordet ble løsningen; Øre og Klokker; øreklokker. Gudd,  de virker. Problemet er at hørselen ikke vender tilbake før i 12.30 tiden.

Jeg tror jeg har nådd bunnen.

tomme_inspira_hoi_tommetanker

Sadly, – This is not The Never Ending Story. . . . Erkjennelsen siger inn over meg. Det er snart slutt. Det er over. Og jeg visste det. Har egentlig visst det en stund nå, men det er jo slik at en helst ikke vil innse det uunngåelige. Alle ser det, bare ikke en selv. Selvsuggererende vrangbilder av noe som bare fortsetter og fortsetter fyller hjernebarken og utopia føles behagelig og virkelig. Men smaken av plastikk får realiteten sakte men sikkert til å tre frem. Jeg våkner opp og trer ut av drømmene. Inn i marerittet.  Et nytt slag i ansiktet. En ny brutal og sann virkelighetsforståelse lyser i mot meg. Jeg har nådd bunnen. Jeg har kommet nederst. Jeg har ikke mer igjen. Det er slutt. Det er over. Nytelsen måtte jo ende, jeg ville bare ikke innse det. Men nå ligger kiloen jeg har spist fint fordelt rundt midjen. Inspira Is fra Hennig Olsen Is er muligens det beste som noen gang er laget. Nytelsen er stor. Det skumle er at det er så godt at man blir irritabel når det er tomt. Jeg tar en tur til butikken.

Gi bort et smil i dag

psf_syrian_-_hlf_aotw

Jeg var i begravelse i går. En vond og trist dag. Han hadde tatt sitt liv. Til overraskelse for alle. Og aller mest ham selv. Rett og slett en unødvendig ulykke. Familie, venner og kolleger æret denne  mannen som nå er vekk. Jeg kjente han ikke før men ble kjent med han i går. En kjernekar er borte. En som smilte mye. Og i går så jeg hva et smil kan bety. Det betyr mye for de som er triste. Det betyr mye for de som er glade. Det betyr mye for kolleger. Det betyr mye for de nærmeste. Det betyr mye for familie. Det betyr mye for de fjærneste. Han som nå er borte har tydeligvis etterlatt smil hos alle han har truffet og kjent. Det er et godt minne. Gi et smil til de som forventer det minst . Det gleder dem men kanskje aller mest deg selv.

Bildet over er fra en reklamekampanje for noen som sprer smil.

Clowns without borders er en organisasjon som sprer smil og glede til barn som trenger det.

http://www.clownswithoutborders.org/

Laget av http://www.jwt.es i Spania . Hill, hill

Det er mer enn bilen som er skitten

prick_bort_hylle_tommetanker

Ingen skal påstå at jeg er bilfreak. Det er mulig jeg av og til vet hvor skapet skal stå, men jeg vet sjelden hvor motoren sitter. Og meningen med timelang bilpolering og vasking på høyt trykk er ikke innenfor min begrepsrekkevidde. Både bilen og jeg er godt fornøyd med ordningen om at regnvær er rengjøringsvær. Men det skal sies at av og til må den vaskes. Andre familiemedlemmer krever det. Av og til er den skitten. Og i motsetning til bilen, hvor jeg hva som  er i tankene, så fylles mine tanker opp med ting som av og til ikke burde være der. Dette skjedde  da jeg skulle handle inn slike ting som skal brukes på skitne biler. ET stoff som er godt til bilrengjøring rett og slett. Prick-bort. . . . . . . . .  .. Prick-Bort! For et navn på et produkt. Det høres ut som et etsende syd-svensk prevensjonsmiddel . Men for hvem? Er det for ham eller henne? Og når det i tillegg står Prick Bort Avfetting blir forvirringen total. En slik som meg, med slekt norraførr, vet hva avfetting betyr. Jeg er så i undring. . .  Hvem er dette til? Og hvordan skal det brukes? Er det slikt ungdommen har med seg i sekken på inter-rail og festivaler? Heldigvis stod det på etiketten at den også fjerner smuts. Jeg tror jeg begynner med å fjerne min egen smuts før bilens. Og jeg rødmet når jeg stod i kassa.

prick_bort_etikett_tommetanker

En fugl fløy i vinduet

en_fugl_i_vinduet_tommetanker

I dag skal jeg i begravelse. I går fløy en fugl i vinduet. Jeg skal i begravelsen til en person som på en eller annen måte har flydd i vinduet. Han møtte veggen i sitt liv uten å si det til noen. Han stoppa sitt eget liv. Han fløy med vilje i vinduet. Eller kanskje ikke. Et uhell’- en liten feilvurdering, saa var livet over. For oss andre som er igjen, og for de aller nærmeste er det ikke til å forstå. En fugl som flyr i vinduet er ofte ung, blendet av lys og flyr inn i et speilbilde. Smerten den lille fuglen opplever er resultat av et enkelt feil valg.  De gjør det ikke med overveielse og lange tanker. Han vi skal følge til grava i dag,  tok et fell valg. Et lite, men sjebnesvangert feil valg. Ingen lange ensomme tanker. Bare et uhell som til slutt gjorde at han fløy i vinduet. Det er trist men sant. Det triste er alle de de har rundt seg. De ser ikke dem som står klar til å verne om livet og åpne vinduet for dem så de ikke slår seg. Og vi som er rundt ser ofte ikke at vinduet er lukket og at noen planlegger å fly inn i det. Det blir en vond dag i dag.

Det er sommer akkurat nå og jeg gleder meg til den.

kanskje_kommer_sommeren_tommetanker

Jeg gleder meg til sommeren. Kalenderen viser at det er 18.juni og at sommeren er i gang. Jeg tror den lyver. Skisofrene tanker på en kjølig duskregnfull morgen. Jeg gledet meg til sommeren allerede i April. Da var snøen vekk her langs smeigekysten og de blaude konsonantane dukka frem. En og annen sørlending gikk forsiktig ut av bedehuset og kikket opp mot himmelen etter sol og varme i stedet for å kikke ned i bakken etter himmelen. Men sola og varmen kom ikke, så vi sørlendingan trakk oss forsiktig inn igjen og lukket stille døren, kikket ned i bakken igjen og bad til gud om litt varme. Vi andre satte bilen på tomgang og ventet på global oppvarming. Jeg gledet meg til sommeren også i mai. Såpass mye at jeg dro til Hovden på nasjonaldagen og gikk på ski. Og her på Sørlandet er det vedtatt at påska er høytid for helligdomstanker og båtpuss. Begge deler holder vi på med ennå. Det er snart midtsommer og både jeg og båten gleder oss fortsatt til sommer. Faktisk gleder jeg meg til sommeren skal begynne, ennå den er snart halvveis. Om ei uke begynner sommeren å gå mot slutten selv om den ikke har begynt. Smeigebleigedagene vi lengter etter ligger ennå i horisonten. Det er sommer akkurat nå og jeg gleder meg til den. Bare vårflommen blir ferdig først.