!

Omkretsen av Tomm ganger med høyden og dele på IQ. Er det meg? Facebook vet. Han viser meg livet mitt og lyver ikke. Min kjære kjenner meg og mine venner kjenner meg. Men min nærmeste digitale venn; Facebook kjenner meg best. Han forteller sannheten der ingen andre gjør det. Facebook kjenner meg gjennom matematiske formler. Han ser hva jeg klikker på. Hva jeg liker. Hva jeg titter på og hva jeg kjøper. Han ser mine venner og hvem jeg blokkerer. Han analyserer mine bilder og mine tekster. Hva jeg legger ned i skuffen og ha jeg fisker frem. Sånn sett er han en fin analyse på hvem jeg er. Min matematiske formel. Rent bortsett fra at han ikke samler denne analysen og sender til meg i et selvforklarende notat. Det burde de gjort, så kunne jeg gått videre til legen, psykologen eller avlivningsanstalten med denne informasjonen for å få den rette pillen eller den rette kula.

I stedet for direkte og klar tale sender Facebook ut hint om mitt liv. Hints i form av målrettet reklame. De sender ut små annonser de mener jeg er interessert i, og siden alt er matematikk og dataanalyser har de nok rett.

I går våknet jeg til tre stykk invitasjoner til grupper som facebook mener jeg vil melde meg inn i. I følge meg selv er det kun en jeg er svakt interessert i, men jeg tar sannsynligvis feil. Dessverre.

1. Velkommen til koftegruppa 🙂
   Gruppa for oss som er interessert i… kofter og koftehistorikk.
2. Healingenergier og våre åndelige gaver.  Vi ønsker å dele med dere vår lærdom innen det alternative.… Kanskje vi kan gi deg oppmuntring og inspirasjon til å finne din vei å gå
3. Skogsdrift gammel og ny – er for oss som er godt over middels oppt…att av skogbruk. Her er gamle og nye bilder av hogst.

Jeg tror jeg må begynne å leve litt villere på nettet.

Gi mannen din 35 sekunder av din tid. Gjør det ut av kjærlighet og omtanke. Du ser jo på Greys Anatomy. La din kjære få se i fred på dette. La han se denne filmen og ikke spør spørsmål. Noen ganger trengs det ikke forklaring. Og av og til er det umulig å forklare. Det er heller ingen grunn til forklaring. De som vet de vet. Og ja, det er oss ballebesittere som vet. Mennesker med ballene plassert midt på brystet vet som regel ikke og de fleste kan ikke oppta den egenskapen det er å like slike ting. Til og med enkelte menn ser ikke helt greia og fornekter alt fra CAT til NewHolland, Hyundai, Cobelco og Kubota. Men de lyver. De kommer nok ut av garasjeskapet en gang de også.

Det heter forresten Gröfu på islandsk;

Jeg er en badekar. Jeg liker vann. Jeg tager min hvite kropp og en flaske godt brygget øl  og nedlegger mitt legeme i mitt hvite badekar. Så åpner jeg kranene og lar varmt vann omfavne mine slitne muskler. Underlig nok skal det ikke små mye vann til før jeg er omsluttet. Min aquadynamiske kropp føyer seg fint etter badekarets runde bunn og vegger. Flyter utover. Samtidig som ølet skummer i halsen fylles karet av mykt såpeskum. Gudd,- himmelen kan vente. Etter en familietur i skogen, bål med pølser og parkettlegging på hytta avrundet jeg aktivitetene denne søndagen med fotball over min forstand, teknikk og kondis. Jeg ramlet inn døren i heimen til slutt. Sliten men lykkelig. Jeg ålte meg over badekarkanten og bare nøt, nøt, nøt. Når kroppen skriker etter hjelp og bistand er et badekar godt. Du glemmer den forbanna stivheten og lemsterheten og muskelverken som allerede for mange år siden viste sine første symptomer. Problemet med badekar kommer først etter ca 20 minutter. Kroppen var gjennomlunken. Vannet var kaldt. Huden fornyet og ølen var tom.

Jeg skulle opp.

Hvor vanskelig kan det egentlig være. Faen. Jeg skulle sette på vannet på hytta. Har gjort det før. Om vinteren er det avslått på grunn av frostfare. Jeg skrur av en liten rørstubb langs veggen på hytta og lar alt vann som ligger i ledningsnettet renne ut. Kummen med selve vann-stengeventilen er ca 100 meter fra hytta. Den rørstubben jeg skrur av hver høst før frosten setter inn er liten og består av et rør + 2 identiske koblinger. En i hver ende. Koblingen består av 4 deler. . Og nå skulle jeg montere dette. 9 deler til sammen. Jeg skrudde de på og løp lykkelig de 100 metrene bort til kummen for å sette på vanntrykket. Ennå lykkeligere løp jeg tilbake til hytta igjen hvor vi nå endelig hadde vann igjen. Der borte fant jeg hytteveggen innhyllet i en fin dusj  som strålte ut fra begge koblingene. Tror til om med jeg kunne se noen regnbuer. Faen tenkte jeg, og løp 100 meter tilbake igjen og skrudde av vannet. Så løp jeg 100 meter tilbake til hytta, demonterte røret og justerte rekkefølgen på de fire delene. “Sånn!” tenkte jeg og skrudde alt fast og løp mine hundre meter bort til vannpåskruingskrana igjen. Jeg returnerte til hytta og så at den fine dusjen ut av koblinga var vekk. Nå ble hytteveggen spylt. Det spruta ut vann over alt. I min innovative hjerne prøvde jeg å skru dette fastere mens det spruta. Det eneste jeg oppnådde var å snu sprutestrålen inn i ermet på jakken. Gudd, det var kaldt.

Slik holdt jeg på til jeg sikkert hadde løpt 3-4 kilometer til sammen fordelt på 17 turer att og fram til en vintervannstengekran. mer og mer forbanna og mer og mer klissblaut. Til slutt endte jeg opp med avstengt vann og to ødelagte koblinger og ett ødelagt rør.

Neste dag dro jeg til Jula og kjøpte nytt. Det var først da jeg skjønte rekkefølgen på 4 små deler.

Samtidig vet jeg at det jeg tror jeg vet nå vet jeg nok ikke til neste år da jeg på ny skal sette på vannet for sommeren.

Fordelen med å være så teit er at dersom jeg snubler mens jeg holder to strikkepinner er det ikke så farlig om de treffer opp i hvert sitt nese hull. Jeg er allerede lobotommert.

Enkelte bedrifter går nå langt for at ansatte kan ta barna med på jobb. De yter service for fedre og mødre som vil tilbringe deler av arbeidsdagen med sitt avkom. Og Visma er en bedrift som tar besøkende med barn på alvor. Dersom en yrkesmor eller yrkesfar en dag tar barnet med på jobb har Visma nå gjort det enklere for dem. Mens mor eller far er i møte hos Visma kan en være trygg på at både bilen og barnet har en egen, sikker og reservert plass i bakgården. Dette vil lære barnet tålmodighet og ensomhet samtidig som det letter og effektiviserer møtevirksomheten inne i bygningen. Hvilken service!