Bare toppen stakk opp!
Det dalte snø som ikke hadde fryst fra himmelen. Bakken var dekket av varm fuktig frost. Vi dro til Frikstad i Randesund hvor de tilbyr selvhogst av juletre. I sekken hadde vi laktosefrie pølser, øks og sag. Det var et underlig skue som møtte oss i det vi svingte inn grusveien til gården. Første jordet vi kom til var fylt av juletrær på rekke og rad, men noe skurret. De var nedgravd. Bare toppen stakk opp. Vi gikk rundt og dro i trærne men de satt for fast.
Heldigvis var det et jorde litt lenger inn hvor det var mer av trærne stakk opp. Vi fant et tre og gikk laus med saga. En vakker fin edelgran skal glede oss inn i jula.
Heldigvis var stedet finere enn været. Bonden hadde laget til en fin gapahuk med benker og bord og saueskinn og bålpanne. Han serverte gode pepperkaker og bålvarmet gløgg. Pølsene kom opp fra dypet av sekken og ble grillet til de ble gode.
En liten stor opplevelse rikere.
https://www.facebook.com/frikstadvedogjuletre/
Jula siger på. Med alt hva den har av deilige dufter og smaker og syn og opplevelser. Jula er en knakende fin tid. Forventninger innfris og vi drømmer om snø.
Det gikk mot nedgangstider denne dagen. Solnedgangstider. 
Sviktende publikumstall på grunn av publikum som ikke kommer. Supporteren er lagets 12. mann sies det. Og det er sant. Tiljubling fra fulle tribuner kan løfte et lag og lage glede og selvtillit langt inni spillernes hjerter. Personlig er jeg altfor lat til å være fotball-tilhenger. Egentlig beundrer jeg litt de tilhengerne som følger sitt lag i tykt og tynt. Men de blir færre har jeg skjønt. Og jeg er i alle fall ikke en av dem. Har ikke vært på Sør Arena i det hele tatt. Jeg registrerer hos mine mer fotballinteresserte venner at Startsupportere er en smått utdøende rase. En gang var det 14448 tilskuere på stadion og så på Start spille mot Viking. Det er 12 år siden. For litt siden spilte de mot KFUM. Da var det 2615 tilskuere. Og i går var det en viktig opprykkskamp på stadion. Da var det 4013. Men jeg så et skilt uti sørlandsparken.
Han kom seg aldri opp til toppen. Busstoppet jeg vanligvis bruker er på en bakketopp. Jeg står og skuer på bilene som kjører forbi og på el-syklene som ubesværet forserer den lange bakken og på barn på vei til skolen på sine sparkdrevne sparkesykler. Og i dag så jeg en gul prikk langt nede i bakken. En mann kom løpende oppover. Ikke så fort, for det er en lang bakke, men han løp så godt han kunne. Men før han nådde toppen stoppet han. Han snudde og gikk nedover igjen. Ut av syne. Men plutselig var han der igjen. På vei oppover bakken. Løpende. Han kom nærmere og nærmere. Faktisk litt lenger enn forrige gang. Men så stoppet han og snudde og gikk nedover igjen, ut av syne. For tredje gang kom han oppover. Kanskje han hadde tatt bedre fart denne gangen. – – – Men nei. Han kom seg ikke opp til toppen nå heller. Han snudde igjen. Stakkar. Jeg gikk nedover bakken neste gang jeg så han kom oppover. “Jeg skal gjøre en god gjerning og hjelpe han det siste stykket opp til toppen,” tenkte jeg.
Vi gleder oss masse. Konkurransen er i gang og bare noen få dager igjen til innsendingsfristen. Før jul i fjor fikk vi inn masse flotte tegninger. Vi håper på enda flere i år. Kunstnerisk skapt av barn i barnehager og skolefritidsordninger fra hele Kristiansand. Det er helt vilt fantastisk hvor flinke alle sammen er. Vi håper på det samme i år. Det er bare 3 dager igjen til tegningene må være sendt inn. Tre av tegningene velges ut og går inn som en del av juleshowet. Det er så flott at så mange gleder seg til juleshowet. Og mens barna sliter ut tusjer og fargestifter kan vi andre bare glede oss til en ekstra dose julestemning. Showet har premiere 12. desember.
Skru opp lyden. Det er nesten for fint til å være sant. Tomm spiller piano. Jeg er åpenbart et naturtalent. Vi fikk oss piano for et halvt år siden. Det var egentlig til barnebarnet. Han går og tar pianotimer og spiller i band og har litt musikalsk talent som ingen DNA analytiker skjønner hvor kommer fra. Generasjoner med tonedøve og passgangdansende slekt burde ikke fremavle en liten gutt med musikk i hodet. Men han sitter nå der. Han hører en sang en gang og så spiller han den selv. Ganske fantastisk. “Prøv du Bestefar” oppfordret han. Det viser seg at jeg er en ny liten Bach eller Beethoven. Det kom bare. Tangentene fulgte fingrene og pianoets små strenger sang lykkelig tilbake.
! 